Den nye skola skal bli et pulserende hjerte og knutepunkt for hele bygda
Hun har prosjektansvar for den nye skola, og er opptatt av gjennomtenkte løsninger som gjør det mulig å bruke bygget til mange ulike formål. Vi har tatt en prat med kommunalleder for oppvekst- og kulturavdelinga; Kari-Marie Sandvik Stenmark.
Kommunallederen på befaring med prosjektgruppa og HR Prosjekt sine folk.
Hva skal bygges?
– Det blir et helt nytt anlegg; én del blir det nye og framtidsretta skolebygget, så kommer flerbrukshall og basseng i tillegg. På utearealet legger vi opp til at det blir en «parkmessig» utførelse som knytter sammen det eksisterende miljøet. Hele anlegget skal framheve visuelle kvaliteter med bruk av naturlige materialer for Beiarn; tre og stein, forteller Kari-Marie Sandvik Stenmark.
Skisseprosjektet til Tverlandet skole tegnet av Gnist Arkitekter (før entreprenører fikk gjennom betongfasade). Tverlandet skole er et av byggene som prosjektgruppa for den nye skolen i Beiarn har blitt bedre kjent med. Bilde lånt med tillatelse.
Samlingssted for alle
– Anlegget blir et samlingssted for alle i kommunen på tvers av alder, etnisitet og funksjonsnivå. Med moderne fasiliteter vil tilbud og aktiviteter innen kultur, idrett og fritid gi anledning til å lære, skape, delta og oppleve sammen med andre.
– Vi skal få sosiale møteplasser og gi de beste muligheter til et bredt og inkluderende fritids- og kulturliv som kan skape trivsel og samhold i bygda. Jeg har sånn tro på at dette blir et skikkelig løft for oss alle, mener kommunallederen.
Tverlandet skole har ei stor trapp som også fungerer som tribune. Bilde lånt med tillatelse.
Store muligheter
Flerbrukshallen vil primært bestå av idrettshall med omkringliggende lokaler. Den blir hjertet mellom hjem, arbeid og skole, og skal gi felles opplevelser for folk i alle aldre. – Det blir et knutepunkt for inspirasjon, læring, underholdning og aktivitet. Samtidig som anlegget er ment å knytte sammen andre funksjoner som f.eks handel og turisme, sier prosjektlederen, og utdyper.
– Flerbruksarenaene er lokaler med muligheter for en felles infrastruktur og fleksible løsninger til sosiale fellesareal som scene, foredrag, film/ kino, spill, lekser, bibliotek og møtelokale. Dette skal også inneholde en kafé/kiosk og ungdomsklubb.
Idrettshallen vil ha et utvidet brukspotensial, da det også vil være en arena for ulike arrangement i større skala. – Men innspillene er ikke ferdig behandla, så hvilke aktiviteter den skal romme er ikke klart ennå, sier kommunalleder for oppvekst og kultur.
Prosjektlederen lytter og lærer, og forsøker å få mange innspill med i prosessen. Hva kunne du tenkt deg inn i anlegget?
Lyst fra morgen til kveld
– Når ungene kommer til skolen om morgenen, vil de når skoledagen er over fortsette med fritidsaktiviteter på samme plass. Kanskje skal de på trening i hallen, ha time i kulturskolen eller være på fritidsklubben. Alt foregår på samme sted. Så skal mor eller far handle i butikken på Storjord, eller kanskje på korøvelse før man svinger inn i biblioteket og tar en kopp kaffe i kafeen mens det slås av en prat med kjenninger. Sammen drar familien hjem etter skole og fritidsaktiviteter og avslutter dagen hjemme.
Mat kan bli en viktig del av det nye anlegget, tenker kommunallederen, som selv trives på kjøkkenet, og elsker å lage gode opplevelser for sine gjester.
Prosjektleder med mangfoldig erfaring
Kari-Marie er opprinnelig fra Harstad, men hun har bred erfaring fra mange ulike prosjekt både nord og sør i landet. – Skal jeg liste opp? Åh, det er så mye spennende jeg har fått lov til å være med på, sier hun.
– Fritidsleder for barn og unge med funksjonsnedsettelser, idretts- og kulturkonsulent med fokus på reiseliv, prosjektering av alt fra turløyper, badeland, skianlegg og flere ulike kulturarrangement. Planlegge naturbarnehage knytta til dyr og landbruk, landbruksmuseum, kulturscener og ungdommens hus, rådgiver og kursholder for NAV Arbeidslivssenter, lærer, inspektør og rektor for kulturskole.. For å nevne noe.
Kari-Marie har mye energi, og er opptatt av friluftsliv og hunder.
Dagpendler Saltstraumen-Beiarn
Hun lengta særlig tilbake til vinter i nord. Livet tok ei uventa retning, og midt i denne reisen opplevde hun at familien ble splittet. Etter hvert fant hun kjærligheten på ny, og nå bor hun i Saltstraumen med sin Geir.
– Da jeg så utlysninga som kommunalleder for oppvekst og kultur i Beiarn hadde jeg lenge kjent på ønsket om å vende tilbake til offentlig virksomhet og lederjobb. Stillingsbeskrivelsen snakka på en måte til min egen reise, samtidig som jobben vitna om positivitet, utvikling og framtidstro. Jeg kjente meg igjen i det, og jeg visste allerede at Beiarn kan by på fantastiske muligheter for friluftsliv, så det ble til at jeg søkte, og her trives jeg godt.
– Nå har jeg fått ansvar for det spennende prosjektet med nytt skoleanlegg, forteller hun, og ler når hun sier at det hun kjente til bygda fra før handla om flott natur – og beiarvitser.
– Jeg dagpendler til jobb i Beiarn, ja, fra Saltstraumen. Det er ingen problem, det er en fin og avkoblende reisevei.
Hun tror knutepunktsutvikling på Storjord kan bidra til at flere kan tenke seg til å jobbe og bo eller pendle til og fra Beiarn.
– Vi kan og bør se mot nabokommunene og tenke om oss som en felles arbeids- og utdanningsregion. Da er det en fordel at vi legger dette nye skole- og samfunnsanlegget til foten av fjellovergangen vår.
Mannen Geir er ivrig fluefisker og har fått Kari-Marie hekta på fisking.
De bor med fem jakthunder og bruker all ledig tid på trening, jakt og friluftsliv. Kennel Harodalen oppdretter engelsk settere og er kjent i hele landet for gode resultater med hundene.
Kari-Marie Sandvik Stenmark ønsker å jobbe for at flere kan komme seg ut i den helsebringende naturen – og vil også ta mer naturelementer med inn der vi jobber og virker i hverdagen.
Attraktiv bygd
– Beiarn har så utrolig mye å by på. Det er allerede ei bygd med høy trivselsfaktor. Men det nye skole- og samlingsanlegget vil tilføye et sosialt og moderne sted for aktivitet. Det blir et samfunnsprosjekt som gjør Beiarn attraktivt for unge familier å etablere seg, men vil også øke tilhørighet og trivsel for alle andre som bor her eller besøker oss.
– Jeg tror det kommer til å bli et pulserende hjerte og knutepunkt for hele bygda.
