Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Gikk verdier for to millioner tapt i Beiarfjorden?

Gikk verdier for to millioner tapt i Beiarfjorden?

Et tjuetalls inviterte og et stort pressekorps fikk denne uken være med på en storstilt skattejakt på havets bunn utenfor Svartneset i Beiarfjorden. 

Ville gründer Cristian M. Sæther finne sine to tusen glass med eksklusiv rognkjekskaviar til en markedsverdi på 2 millioner? Og hvilken tilstand ville kaviaren være i?

Kaviar XO

Etter seks måneder med lagring på 30 meters dyp var det dags for å hente delikatessene opp fra dypet. Den tidligere bankmannen har i to år jobbet med å utvikle Norges dyreste kaviar. XO-varianten er prosessért og pakket i det nye produksjonsbygget på Tollå i samarbeid med BeiarVekst AS.

Takknemlig gründer

Dagen startet med videopresentasjon med ordfører, rådmann og ansatte fra lokale bedrifter tilstede. Cristian rettet en stor takk til BeiarVekst og Sentrum Næringshage i Sandnessjøen ved Espen Sommerseth og Joakim Kristiansen i spissen.

– Gründerlivet kan være fullt av opp- og nedturer. Da er det stor hjelp i å ha støtte fra lokale aktører som Espen og Joakim. Næringshagen har støttet prosjektet både økonomisk og med rådgivning, forteller Christian.

Tre varianter så langt

Sammen med BeiarVekst har gründeren allerede fått tre varianter av kaviar ut i markedet. Et samarbeid med Norgesgruppen er på trappene og gründerens forventninger til salget er store – både på hjemmebane og i utlandet. – Det er først og fremst det asiatiske markedet jeg har stor tro på, sier han.

Langtidslagring i havet

Fiskearten rognkjeks er for mange mest kjent som rensefisk for å bekjempe lakselus i oppdrettsanlegg. Hannfiskene er meget ettertraktet til dette formålet, mens hunnfiskene bidrar med rogn som råvare til vår eksklusive kaviar.

Gründeren vet at han beveger seg i upløyd mark. Flere eksperter var kobla inn da han senka eskene med rognkjeks for langtidsmodning ned i havet i fjor, men ingen kunne si noe om resultatet for det har aldri vært gjort før.

Det var derfor knyttet stor spenning til hvordan XO varianten hadde klart seg i Beiarfjorden.

Hvordan har eskene klart seg under islagt fjord?

Store verdier ble senket ned.

Christian er glad han fant veien til Beiarn og ønsker å være med og utvikle bygda videre. Her med ordfører Monika Sande og næringssjef Bjørnar Brændmo.

Skattejakt

Vi befinner oss på kaia. Vinden som blåser mot oss lukter av ramsalt hav. Det er leid inn en stor servicebåt for anledningen. Med undervannskamera, dyktig båtmannskap, lokale musikere, journalister og en herskare av skuelystne går turen utover fjorden til Svartneset hvor skatten forhåpentligvis fortsatt ligger…

Vi skal den veien, sier Christian M. Sæther.

Sannhetens time

Etter et kort søk på land finner gründeren kjettingen som leder ut til kassene. Tross snøsmelting og flomstore elver er sikten under vann overraskende bra – og etter bare 20 minutters søk med undervannskamera finner mannskapet den første kassen som forsiktig blir heist opp på dekk, akkompagnert av blåseinstrumenter og trommer.

Dyktig mannskap.

Spent stemning

Det er en ærverdig stemning over hele seansen. Med spente tilskuere og et stort pressekorps hengende over seg er gründeren klar for å åpne lokket og prøvesmake…

Men det blir ingen smakstest.

– Dette har ikke gått helt som planlagt, kommer det fra gründeren, idet lukten av feilslått langtidslagring brer seg på dekk.

Vi kan alle kjenne på skuffelsen over resultatet, men håper neste test blir positiv.

Lukta var ikke til å ta feil av.

Ikke det han drømte om

Etter å ha hentet opp de resterende seks kassene med i alt 2000 glass, blir nok en prøve åpnet etter ønske fra én av journalistene. Vi er alle like spente som gründeren selv, men lukten som slår imot oss er ikke til å ta feil av.

– Dette var ikke dette jeg drømte om, sier Christian. For også denne viser seg å ha en spesiell odør som vitner om at ikke alt har gått etter planen.

Skuffet gründer.

Tapte verdier?

– Det ser dessverre ut som om vi har et uønsket resultat på kaviaren. Nå sender vi prøver til analyse som kan gi oss svar. Kanskje har ikke lokkene vært tette nok, så dette skal vi lære av. Det er investert X antall hundre tusen i å få kassene ned på havets bunn.

– Selvsagt er jeg skuffet, men med bedre forsegling og tettere beholdere vil resultatet bli et annet, mener gründeren. – Det er ikke snakk om å gi seg, understreker Sæther til pressekorpset. Vi skal prøve på nytt når vi vet hva som må endres. Jeg har fortsatt troen på at dette skal gå veien.

Alle følte med ham da resultatet viste seg å være langt unna drømmen for gründeren.

Eller kan det være et lykketreff?

Etter at luften har gått litt ut av ballongen og alle tilstede har akseptert utfallet skjer det en ny interessant vending. Selvutnevnt “næringsminister” Bjørnar Brændmo i Beiarn kommune åpner det ene glasset med kaviar og putter forsiktig to fingre ned i glasset. En liten dose XO-kaviar legges på tungen som erstattes av en til og enda en…

– Du! Dette var jo virkelig godt! Kommer det fra Brændmo, som i begeistring ber både ordfører Monika Sande og gründeren om å smake.

Bjørnar Brændmo er kjent for å ha et åpent sinn, og gir seg ikke så lett.

Her får ordføreren også ta en smakebit.

Særegen signatur

Flere kommer til og mange nikker. Er dette den nye spesialiteten? Vi har mange særegne matvarianter som norsk rakfisk, svensk surströmming og islandsk bedervet hai, som i flere kretser har fått kultstatus.

Kan dette vise seg langt bedre enn fryktet? 

Kaviarkonge Christian M. Sæther

Fortsettelse følger

Det blir spennede å følge utviklingen videre. Kanskje nordlyset og en ferskvannsrik Beiarfjord vil gjøre godt likevel med en langtidslagret kaviar på havets bunn? Vi sier som på film; to be continued..

For Beiarpuls; tekst og foto: Robert Selfors