Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Luke 1: Rykker ut i all slags vær

Luke 1: Rykker ut i all slags vær

Stormen herja over oss, men akkurat der vi gikk var det stille. Det var kanskje derfor det opplevdes fredelig da vi fant vraket.

Leder i Hjelpekorpset, Ørjan Kristensen, forteller om flystyrten i Gråtådalen den 18. mars 2022.

– På pressekonferansen dagen etter ble det sagt at vi tøyde grensen. Det kjente vi oss ikke igjen i. Vi opplevde at det vi gjorde var forsvarlig hele veien. Hjelpekorpset i Beiarn er vant til å kjøre bratt og ulendt.

Ørjan Kristensen sammen med medlemmer av Hjelpekorpset. Privat foto.

Å være frivillig for Hjelpekorpset er å øve på søk og redning. Å øve gir kompetanse, men det er ikke alt en kan forberede seg på. Foto: Ørjan Kristensen.

Vet ikke hva som venter

Ørjan Kristensen var en av de lokale medlemmene av Hjelpekorpset i Beiarn som fikk i oppdrag å assistere politiet inn til antatt ulykkessted i Gråtådalen. Han sier han forstår stadig mer at han også er øverste ansvarlig for menneskene som sendes ut på oppdrag – og det de møter.

– GPS-koordinatene vi fikk først var feil. Derfor delte vi oss i to lag, og utførte søk. 700 meter unna lokaliserte vi ulykkesstedet.

Ørjan forteller at det opprinnelige oppdraget kun var å lokalisere området, og deretter trekke seg tilbake.

På vei for å utføre søk. Foto Ørjan Kristensen.

Antatt omkomne

– Da vi kom fram fikk vi ny beskjed. Nå gikk oppdraget ut på å finne de som var antatt omkomne. Den endringa var vi ikke forberedt på, og for noen ble det nok litt sterkt. Det var ikke alle som hadde sett et dødt menneske før.

Medlemmene i Hjelpekorpset forsøkte å forberede seg som best de kunne på vei inn. Alle fikk valg om å være med videre, eller trekke seg tilbake.

– Vi gikk inn i to puljer. Været var ordentlig dårlig. Rapporten sa vindhastighet på 30 meter i sekundet, og vi merka det godt på toppen. 

– Uværet piska over oss, men vi var i le så det opplevdes stille rundt oss. Det var ingen lukt av brensel, bare lukta av flybensin.

Det første vi traff på var en hjelm. En tom hjelm.

– Det var ikke som å stå i en scene fra et flykrasj på film, men det synet der fikk nok alle til å tenke at dette ikke var bra. Det var bare den hjelmen uten noe inni som lå der.

– Så gikk vi litt videre og kom fram til den første personen som var omkommet. Det opplevdes nesten fredelig, det tror jeg vi alle kan si.

Han forteller at oppi alt var det godt å erkjenne at ingen ting kunne vært gjort. Det hadde ikke hjelpa om de kom seg inn to timer tidligere.

Bildet tatt søndag på åstedet i Gråtådalen der et amerikansk Osprey-fly havarerte fredag 18. mars. Foto: Nordland politidistrikt / NTB

Å bygge laget

Oppdraget fortsatte i fjorten dager til. Bistand til norsk politi og forsvar, til Havarikommisjonen og til amerikansk forsvar.

– Å være leder for Hjelpekorpset handler om å bygge laget sitt. Selv vil jeg være en av de som rykker ut. Å nevne navn blir kanskje feil for da er det mange flinke folk som blir utelukka, men jeg vil gjerne gi en verbal gullmedalje til Hanne Høyås for koordineringa før, under og etter.

– Det blir fort kred til de som rykker ut, men den jobben som gjøres «hjemme» er utrolig viktig selv om den ikke blir like synlig utad. Hanne bistod med alt, som da det mangla utstyr for å flytte de omkomne, for eksempel, alt sånt fiksa hun.

Hanne Høyås er frivillig for Hjelpekorpset og vil gjerne gi dette videre til barna sine. Privat foto fra påskeaften på vakt.

Mediehåndtering

Hjelpekorps rundt om i landet blir involvert i oppdrag som gjerne får interesse fra media. Ørjan Kristensen reflekterer over å havne i offentligheten på en sånn måte som han gjorde da ulykken hendte og hele verden så til Beiarn. – Jeg prøvde å dytte andre fram til å snakke med media, men det var ingen som ville.

«E du tulljåt, nei, ikke snakk om!»

Skjermbilder fra noen av nyhetssakene:

Skjørt og sårbart

Han skjønner at å prate på TV ikke er en oppgave folk ønsker å ta. I ettertid skulle han ønska at han klarte å bruke muligheten til å få bedre fram hvor skjør beredskapen er.

– Redning i dag handler om summen av privatpersoner som stiller opp med privat utstyr, og det er ei nasjonal utfordring.

Han sier at det med private scootere er én ting, og at sånn må det nesten være fordi det gjerne er på din egen scooter du er god kjøreteknisk. – Men at vi må spinke og spare, lage egne løsninger for sleder, at medlemmene må bruke private GPS`er og sånt bare for å ha utstyr til å redde folk, det er ikke godt nok.

Å være kjøreteknisk god er viktig for beredskapen. Foto: Ørjan Kristensen.

– Det kan fort være en dag at det handler om å redde liv, og da er det for galt at det er penger til nødvendig utstyr det skal skorte på.

Kjentmannstur. Foto: Ørjan Kristensen.

Søksøvelse. Ellinor Mikalsen var lenge leder av Hjelpekorpset. Foto Hanne Høyås.

Evaluering etter savnet person på kveldstid. Bildet er tatt 1.30 på natta. Foto: Hanne Høyås.

Sambandsrom er viktig del av Hjelpekorpset. Foto Hanne Høyås.

Utsetting av repeater som forberedelse til en skredøvelse og kjenntmannstur, Osfjellet. Foto: Hanne Høyås.

Hjelpekorpset på kjentmannstur. Foto Kent Arne Adolfsen.

Nye medlemmer rekrutteres og overføring av kunnskap fra erfarne medlemmer starter. Foto: Kent Arne Adolfsen.

Å bli kjent i områdene hvor en kan kalles ut til søk og redning er viktig. Foto: Kent Arne Adolfsen.

Scooterferdigheter er en fordel. Foto: Ørjan Kristensen.

Historie

Beiarn Hjelpekorps ble stiftet i 1976 basert på et nasjonalt behov for frivillig bistand dersom noen gikk seg bort. Flere av de som var med i starten er æresmedlemmer i dag.

– Vi er 140 medlemmer, hvor 40 er aktive dersom det skulle skje noe. I ei bygd med 1000 innbyggere er det ganske bra.

Oppdragene varierer stort. Fra opplæring og hjerte-lungeredningskurs til vakt i påska og til tøffe aksjoner. – Hjelpekorpset arbeider i spennet mellom en vond ankel på fjellet til ekstreme hendelser som flystyrten.

Varierte oppgaver

– Vi er også del av den kommunale beredskapen, de har oversikt over båt og kjøretøy og personell vi har tilgang på.

Det er et godt samarbeid, og behovet ble godt synlig under vannkrisa i januar 2021. – Og så er vi fast del av Villmarksdagan hvert år med sanitet og som parkeringsvakter.

Hjelpekorpset er gjerne det første en møter på Villmarksdagan.

LES GJERNE FRA AKSJON I LURFJELLOMRÅDET:
20 timer med livet på spill.

Tror du Hjelpekorpset kan være noe for deg? Ta gjerne kontakt med Ørjan på 976 53 657 eller les mer om å være frivillig her.

Om årets adventskalender

Vil du vinne årets konkurranse? Adventskalender 2022 er feiring av Frivillighetens år, og et ønske om å vise fram de flotte frivillige vi har i bygda. Hver luke er også del av en trivelig førjulskonkurranse.

I luke 1 finner du bokstaven G.
Samle alle bokstavene og sett sammen til ei setning. Send svaret til ebj@beiarn.kommune.no eller via Beiarpuls på FB / Instagram. Hovedpremien er et gavekort på 800 kroner fra Spisskammerset, andre og tredje premie er et gavekort på 500 kroner hos Filialen og hos Kroa.

Lykke til og god adventstid!