Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Luke 1 i adventskalenderen «Folk i Beiarn»

Luke 1 i adventskalenderen «Folk i Beiarn»

Han har bodd her hele livet, bygde heimen med tømmer fra egen skog, og veit at det går godt an å leve av landbruk også i dag.

DAGENS BEIARVÆRING ER:

Navn: Audgar Carlsen
Alder: Gammel, veldig gammel
Status: Selvutnevnt stapeis, politiker, avgått gårdbruker med litt virke etter egen lyst, gift med samme kjerringa siden nyttårsaften 1967 (visstnok en anbefalt dato for de som begynner å få litt Altzheimer)

Når vi ringer for å slå av en prat er han på elgjakt. «Men vent no bærre ulit, e kan sætt me her på enn henger».

Beiardilten 2019. Audgar Carlsen i startnummer 192.

Hvor lenge har du bodd her?

– Jeg ble født her, og siden har jeg bodd her. Så det er nok svaret på det.

Hvorfor bosatte du deg i Beiarn?

– Nei, jeg skulle overta et gårdsbruk da, det var vel tenkt fra fødsel av. Jeg gikk landbruksskola på Bodin, og så fant jeg kjerringa, Bjørg, som også er fra bygda. Eller, jeg veit da farsken, det var antakelig ho som fant meg. Men jeg har nå klart å være gift med henne siden 1967.

Hva er det beste med å bo her?

– Jeg tror vi har det jævlig bra her. Ja, jeg gjør det. Vi har det nesten for godt. Ikke har vi eiendomsskatt, kommunen forvalter pengene bra og vi har brukbar økonomi til å gi gode velferdstjenester til innbyggerne våre, enn så lenge.

Hva er du stolt over med Beiarn?

Audgar mener vi har ei fin bygd med mye å by på. Her er stort potensiale knytta til naturressursene, særlig skogen. Han skulle ønske noen tok tak i videreforedling av skog, fordi det kunne sysselsatt flere.

– Vi bygde forresten huset vårt i 1971 med tømmer fra saga til han Guttorm. Det ble henta i skogen, og saga like bortenfor. Det var enklere før. I dag skal jo husene være så tette at de ikke er mulig å bo i.

Audgar på tur med barnebarnet. Foto: Irene Carlsen

Hva savner du?

Han svarer kontant. – Et bredere næringsliv. Før han går over til å prate om noe som ligger hans hjerte nært.

– Jordbruket har gått tilbake i antall, og det er synd. I 1959 var det 270 som leverte melk til Bodin meieri fra kommunen vår. Det er tragisk når det blir mørkt i fjøsan, for det betyr gjerne at det blir mørkt i husan også.

– Så jeg savner at flere i bygda selger videre til noen som vil overta i stedet for å la byggene stå tomme. Jeg har drevet gård i nesten hele mitt liv, og det er mulig å leve av, sjøl om det er hardt arbeid.

– Du må opp om mårran, og du må i fjøset om kvelden, og det er alltid noe å fikse, men om du er forbanna en dag kan du også grave mark, stikke til fjells og sette «stanjtrø».

Neste generasjon

To av barna hans har overtatt melkebruk. – Ja, det er bra. De viser at det går an. Men løsdriftskravene er jeg redd kan være med på å avfolke bygdene mer, du må arbeide dobbelt så stort og det er jeg ikke sikker på er så lurt.

– Man skal jo ikke bare overleve, men også leve. Men at det går an å leve av jordbruket fortsatt, ja, det er jeg helt sikker på.

Foto: Irene Carlsen

Om du var ordfører for en dag, hva ville du endra?

– Det er kanskje vanskelig å svare på uten å såre noen, men jeg tror jeg ville prøvd å få mer liv i jordbruket. Vi er ei landbruksbygd og den posisjonen bør vi styrke. Beredskapsmessig er det viktig at vi er i stand til å produsere mat. Og så er det kanskje litt trend i dette med småbruk, så vi kunne fått noen unge, nye folk til å flytta hit.

Han liker ikke at bruksstørrelsen er økt for å være konsesjonsfri. – Da er det fort gjort at brukene blir fritidsboliger. Det gir ikke så mye inntekter eller folketall til kommunen.

Si litt om noen du beundrer

– Nei, det må jeg si at jeg ikke veit. Det er mange jeg syns har gjort noe positivt for bygda. Eller, jeg vil si alle som er selvstendig næringsdrivende, egentlig. Mange har kanskje profittert på det sjøl, men så lenge man ikke utnytter noen syns jeg ikke det gjør noe, det er jo verdiskaping.

– Jo forresten. Sjefen på Moldjord Maskin i si tid, han beundra jeg. Ja, eller begge brødrene. De dreiv det personlig så lenge, og skapte veldig mange arbeidsplasser som var viktige for Beiarn. Så de to har jeg lyst å framsnakke. De var kanskje litt arbeidsnarkomane av seg, men de fikk til mye. Man hørte aldri at de gikk rundt og klaga over noe.

Audgar savner at folk prater opp i stedet for å prate ned.

– Noen mener kommunen gjør for lite for dem, men hva gjør de nå egentlig sjøl?

Se muligheter

– Vi har forresten flere som får til noe. Både Evjen Granitt og Solbakk Tre, og han i Kvanto som holder det gående og blir værende her. Pågangsmot er noe jeg verdsetter. Ja, og så alt det som skjer med næringsbygget på Trones!

– Vi skal se problemer, jada, men der det er problemer er det også muligheter. Kanskje vi alle bør bli flinkere til å leite etter det positive.

Les Luke 2 «Folk i Beiarn» her.

Audgar er en sprek og engasjert politiker og pensjonist med hjerte for landbruket. Vi takker for den trivelige praten!

Om adventskalenderen

Adventskalenderen 2020 er en nær og uhøytidelig presentasjon av 24 fine folk som bor i Beiarn. Litt inspirasjon og innsikt. I hver luke finner du en bokstav. Sett sammen bokstavene til en setning, og send løsningssvaret til Beiarpuls innen 15. januar. Vi trekker en heldig vinner som får 1000 kroner.

Les mer om adventskalenderen her.

Lik innlegget og del det gjerne med dine venner!

I luke 1 finner du bokstaven J