Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Luke 12 med beiarpuls er førra

Luke 12 med beiarpuls er førra

Furua er viktig for Beiarn. Som symbol, som ressurs og for å finne beiarpuls.

Hvorfor har vi «førra» som kommunevåpen? Erik Gabrielsen kjenner bakgrunnen godt. Det er han som har utforma symbolet.

Beiarns kommunevåpen.

Petter Dass

– I Nordlands Trompet skriver Petter Dass noen linjer som var utgangspunktet for kommunevåpenet. Det var noe med «i Beiarn vokste en kostelig skog», jeg husker ikke helt hvordan det gikk, sier Erik Gabrielsen, som har tegna furua.

– Skogen har hatt enorm betydning for Beiarn, vi har jakta i skogen, henta material til tømmer og ved, og skogen har vært viktig for bygda til alle tider, sier han.

Erik Gabrielsen ble inspirert av mektig furuskog.

Symbol for Beiarn

Ei furu av gull mot grønn bakgrunn.

– Treet er et landemerke, og representerer skogen og naturen. Gull står for Beiarn. Røttene er plassert i det grønne, landbruket vårt. Furua står solid planta i jorda, sier han.

Les også: Dette betyr Beiarn sitt kommunevåpen.

På skitur i Tollådalen. Foto: Laila Gabrielsen.

Foto: Laila Gabrielsen.

Ei høy og mektig furu. Foto: Laila Gabrielsen.

Hemminghytt-førra var ikke modell

Det står ei furu ved veien på Hemminghytt. Flere tror den er opprinnelsen til tegninga, men det stemmer ikke – Nei, jeg kan avkrefte at den var inspirasjonen, den var kortere og mer butt på den tida.

Han forteller at han så for seg furuskog i tankene før han begynte på skissen som etter hvert ble utvikla til det den er i dag.

– Min skulle være høg og rank, mektig, det var det som var i tankene mine.

– Men for ettertida har Trones-førra fått en del til felles med den jeg tegna, og det er jo fint der den står ved veien og hilser på, sier opphavsmannen.

Furua på Hemminghytta har ikke stått modell.

Ikke offentlig godkjent

Ei nemd hos Riksantikvaren refuserte furua som offentlig godkjent kommunevåpen med begrunnelse av at den ikke var heraldisk nok.

Heraldikk er læren om våpenmerker.
Les mer om heraldisk stil her.

– Men det var brei enighet blant bygdas befolkning om at vi ga søren i det.

Kommunestyret godkjente furua som Beiarnskommunevåpen. – Den er et godt motto fortsatt, og jeg tror de fleste føler at det er sånn vi oppfatter heimbygda, gull planta i grønn natur, mener Erik Gabrielsen.

– Så furua er noe vi kan stå for og samles om.

Mektig furuskog.

Fra profilhåndboka

I kommunenes profilhåndbok har Bjørn Savstad skrevet om furua som identitet og symbol.

«Den grønne fargen i bunnen av kommunevåpenet gir signaler om den vakre naturen vi forvalter, det frodige landbruket – og den vekstkraften vi ser både i dag og i fremtiden.

Den gylne furua er hovedelementet i kommunevåpenet. Den bærer bud om styrke, langsiktighet, ressurser og evne til å vokse i høyden, og samtidig utvikle et livskraftig rotsystem. Dette er gode verdier for kommunen som organisasjon, men også for hver enkelt av oss som bor og arbeider her.»

Klem et tre! Shinrin-Yoku er japansk og betyr å bade/puste i skogens atmosfære.

Skogsbading

Mange reiser langt for å komme seg til naturens helsefremmende effekt. Vi som bor her i nord har terapirommet i vår egen bakgård. For mange er det nettopp å sitte i «førrskogen» som gir beiarpuls.

Skuer utover Beiarn.

Kjennskapen til teksten fra Nordlands Trompet var inspirasjonen. Her kommer verset:

Men inden for Gillesskaal aabnes en Fiord,
Som Beyeren kaldes, hvis Egner og Jord
De boende Finder betræder;
Et Folk som sig nærer av Ager og Qvæg,
Og haver saa vit frem for Lappen en Stræg,
De siunes lidt finer’ i Sæder.
Bufinden er og i sin Næring adskilt
Fra Lappen som lever alleenest’ af vildt,
Et Folk som er vant til at træle;
I Beyeren voxer en kostelig Skov
Af Furu og andet som giøres behov
Til Bygning, til Huuse og Tømmer ;
Der hugger Bufinden Planker og Bord,
Af Hvilken de kiæcheste Jægter er giord,
Som nogensteds flyder paa Strømmer.»

(Nordlands Trompet , Petter Dass, gjengitt i Qvigstad 1929:10)