Luke 12: Tar vare på vår felles kultur og historie
Frivillig innsats fra denne gjengen sørger for at vi får vite mer om hvem vi er.
– Historielaget ble stifta i 1980, og har som formål å samle og spre kunnskap om Beiarns historie og kultur i fortid og i nåtid, og vi skal også arbeide for å bevare bygdas kulturminner, både fysiske og immaterielle, forteller leder Frigg-Ottar Os.
Frigg-Ottar Os fotografert av Bente Steen Johansen.
Populære årbøker
Hovedaktiviteten til Historielaget har vært utgivelse av Årbok for Beiarn. – Vi ga ut første boka året etter at laget var stifta, og det er gitt ut i alt 42 bøker.
Det er en fantastisk stor jobb som er gjort, og alt er gjort på dugnad.
Frigg-Ottar mener dette har en utrolig stor verdi. – Ja, både for bygda og for de som kommer etter oss når det kommer til dokumentasjon over hva beiarsamfunnet har vært og er i dag.
Årboka er en populær julegave. Klikk på bildet for å lese omtale.
Flott kake hører til anledningen.
Fotobevaring
– Så har vi i mange år drevet et stort arbeid med å registrere og ta vare på gamle bilder, rett og slett på grunn av at de forteller mye om historia og bygda vår.
Arbeidet pågår for fullt, en stor gjeng under ledelse av Inge Strand.
De samler inn, scanner eller avfotograferer gamle foto. – Samarbeidsavtalen med Arkiv i Nordland gjør at bildene skal være sikra til evig tid. Akkurat nå holder de på med flyfotoene som ble tatt i 1957 og i -61, tror jeg.
– Nå sist hørte jeg at de har passert 60 bilder fra heile bygda fra ytterst i fjorden til innerst på Leiråmoen så nær sagt.
Følg gjerne Fotobevaring i Beiarn på Facebook. Visste du at de også har adventskalender i år?
– Dette er bilder som har en fantastisk verdi for de viser virkelig hvordan bygda var. De gir kunnskap om bosetting, kulturlandskap, naturen og folk, om landbruk og i det heile tatt er det viktig dokumentasjon av historia vår.
Foto fra Arstad: Arkeologiske utgravinger ga spennende funn fra middelalderen. Utlån av Harriet Jentoft Strand.
Klokkargården
På Moldjord står et bygg med historisk verdi. – Klokkargården eies av kommunen, men Historielaget driver, vedlikeholder og bruker bygget.
– Klokkargården var boplassen til klokkeren og kirkesangeren, og det som er spesielt med den er jo at den kjente komponisten Fridthjov Anderssen ble født og vokste opp der sine første leveår.
«Hans verk viser solid komposisjonsteknikk og smakfull musikalsk sans.»
Kulturmiljøplan
Beiarn kommune er i ferd med å ferdigstille en ny plan for ivaretakelse av kulturminner. – Et kulturmiljø er flere kulturminner samla, forteller Frigg-Ottar.
Historielaget har vært i ressursgruppa, og er takknemlige for arbeidet som legges ned. – Vi håper vi skal være bedre rusta til å ta vare på de kulturminnene vi har i kommunen nå, ikke minst ta vare på de immaterielle verdiene som gammel kunnskap om handtverk, musikktradisjon, litteratur og sånt.
Planen blir todelt, med en historisk beskrivelse og en tiltaksplan.
– Forhåpentligvis munner det ut i ei prioritert liste over minner som er spesielt viktige å ta vare på. Blant annet betyr det at en eier, privat eller offentlig, kan bli mer bevisst og kanskje mer motivert for å ivareta og sette pris på verdiene de har, og så kan det bli lettere å søke midler når noe er med i planen.
Fra historisk vandring med Historielaget til skiferbruddet på Molid.
Fysisk kulturarv forteller en historie.
Viktig historie bevares for ettertida gjennom foto.
Fra arbeidet med Svartnes-veien. Bildet er delt av Arnfinn Hansen, som igjen har det etter bestefaren Arthur Vold.
Frivillig historiebevaring
Frigg-Ottar sier han interesserer seg for historie, og får mye igjen for å være frivillig.
– Så lenge jeg kan minnes har jeg vært interessert og engasjert i det som angår vår nære og fjerne historie i Beiarn.
Og så treffer man jo likesinna når man er med på et dette.
Han peker også på kunnskapen og læringa som gir mye på personlig plan. – En lærer stadig noe nytt, og som med anna frivillig arbeid har den sosiale verdien som ligger i menneskelig kontakt en stor verdi, og gir mye til den som engasjerer seg i lag med andre.
Han fremhever at man slett ikke må være kunnskapsrik for å bli med. – Nei, vi har mange variert oppgaver om noen har lyst til å delta.
Historielaget er synlige under Villmarksdagan.
Det er sosialt og trivelig dugnadsarbeid for de som engasjerer seg.
Dårlig samvittighet
– Jo mer en jobber seg inn i dette fagfeltet ser en at det er utømmelig tilgang og utømmelig med oppgaver. Vi blir aldri ferdige. Det er på godt og vondt, arbeidet med å samle inn og spre kunnskap er viktig, og så får man noen ganger dårlig samvittighet for at man ikke gjør nok, og ikke er flink nok, kanskje særlig når det kommer til å rekruttere nye folk inn.
Historielaget pleier å dele av lokalkunnskapen sin blant annet på skolen. – Vi videreformidler, og har jo lyst til å få dem interessert i historien vår. Noen har vi faktisk fått engasjert i arbeidet vårt og rekruttert med på den måten.
Harriet Strand, Øystein Ringaker, Frigg-Ottar Os og Inge Strand har engasjert seg i bygdas historie. Foto: Bente Steen Johansen.
Skribenter til årbøkene har det vært høvelig lett å rekruttere. Her er Frigg-Ottar med Ingrid Bakklund, Anita Trones, Laila Gabrielsen og Frank Erik Krokstrand. Foto: Bente Steen Johansen.
Slektsgransking
– På tredvetallet hadde vi en skogvokter i Beiarn, Arnt Opsal, som har skrevet med god penn om ting han så og opplevde her.
Mye av stoffet hans har vært publisert i årbøkene, og Historielaget inviterte etterkommerne hans til bygda. – Et av barna hans var i live enda, og det kom en stor delegasjon fra familien på Beiarbesøk.
Historielaget var vertskap, og det var en utrolig fin opplevelse.
Om du lurer på en tekst fra ei av årbøkene kan du se etter i oversikten fra artikler lagd av Laila Gabrielsen.
Familien Opsal. Les gjerne mer ved å klikke på bildet.
Noen av etterkommerne tilbake på trappa ved skogvokterboligen. Foto: Øystein Vilsvik.
Vei ut av bygda
Vi spør lederen for Historielaget om det er mulig å velge seg ut ei historie fra bygda som han syns er spesielt interessant?
– Nei, det veit jeg ikke. De 42 årbøkene er jo fulle av artikler, og det er jo mangfoldet som virkelig er interessant.
Han vil likevel nevne én årbokartikkel. Den er fra årets utgivelse.
– I Årboka for 2022 har Inge Strand skrevet en artikkel som ga meg mye ny kunnskap om mobiliseringa i bygda som førte til at Kommunestyret vedtok å få bygd veien over fjellet til Misvær.
Det som skjedde på tidlig åttitall da Beiarn sa nei til å bygge fjordvei på sørsida på såkalt sysselsettingstiltak, den unike muligheten som vi lot gå fra oss.
Historien om samferdsel og veibygging er altså ikke ferdig utforska, og heller ikke publisert, så der ligger virkelig en viktig oppgave for den som har lyst til å ta fatt på den jobben, sier leder Frigg-Ottar Os.
Vi takker for den enorme innsatsen som legges ned, og gleder oss over alle historiene fra Beiarn som fortelles og får leve videre takket være Historielaget.
Kjenner du deg igjen? Bildet er delt inne på Facebook-gruppa Fotobevaring i Beiarn.
Om adventskalenderen
Vil du vinne årets konkurranse? Adventskalender 2022 er feiring av Frivillighetens år, og et ønske om å vise fram de flotte frivillige vi har i bygda. Hver luke er også del av en trivelig førjulskonkurranse.
I luke 12 finner du bokstaven L.
Samle alle bokstavene og sett sammen til ei setning. Send svaret til ebj@beiarn.kommune.no eller via Beiarpuls på FB / Instagram. Hovedpremien er et gavekort på 800 kroner fra Spisskammerset, andre og tredje premie er et gavekort på 500 kroner hos Filialen og hos Kroa.
Lykke til, og god adventstid!
