Luke 13: Hva ville 17. mai ha vært uten korps?

Korpsmusikk er mulig på viktige dager fordi folk prioriterer å bruke tida si til å øve og å opptre.

– Gleden ved å spille i korps vinner over dørstokkmila hver eneste tirsdag, sier Marit Nilsen Nybakk, som er leder i Tempo.

Frierferd til naboen

– Hvor mange er vi i selve Tempo, ja, jeg må nesten telle over, sier Marit, som kommer fram til at stammen består av tretten spillende medlemmer.

Som følge av lite folk har de gått over kommunegrensa på frierferd.

– Året før koronaen kom begynte vi å ha øvelser annen hver gang i Misvær, og annen hver gang i Beiarn. Det har vi fortsatt med siden da, og i tillegg har vi fått med oss korpset fra Saltstraumen, forteller hun.

For et år siden ble de kurtisert av nok et korps som strevde med rekruttering og lite folk.

– Korpset i Saltstraumen hadde lyst til å ha en konsert i lag med oss og Misvær. Da ordna vi ei seminarhelg med en konsert, som egentlig bare skulle være et arrangement.

I løpet av helga så hadde vi det så artig i lag at det har blitt til et fast samarbeid.

De dro blant annet på stevne til Fauske som et felles korps i sommer. – Vi kaller oss Kulturveien Brass. Det er begge ytterpunktene pluss midten kan du si, og vi skal ut på tur igjen sammen til våren, og også til sommeren.

Trivelig fellesskap

Misvær og Beiarn spiller i lag hver tirsdag. Marit arbeider i Bodø nå, men prioriterer øvinga. – Jeg som bor og farter som jeg gjør, kjører likevel til Beiarn når det er øvelser der, for det er artig og gir energi.

En blir glad av å være sosial selv i en travel hverdag.

– Noen ganger kan det jo være et stønn og et ork, men det er dørstokkmila som er verst. Det er akkurat som hvis du skal på en trimtur; det gjør godt etterpå.

Brass eller janitsjar?

Vi får en liten oppklaring i korpsbegrep fra Wikipedia:

Et janitsjarkorps er et musikkorps som har både treblåsere og messingblåsere, i tillegg til slagverk. Dette i motsetning til brassband, som ikke har treblåsere, og fanfarekorps, hvor brassbandbesetningen er utvidet med saxofoner.

Lederen for Tempo forklarer at det dermed er enklere å være brass enn janitsjar. – Vi er et reint brassband, og har ikke med treblåserne, det samme gjelder Misvær og Saltstraumen.

Fleksible musikere

Marit har spilt i mange år. Det begynte med skolekorpset på Tverlandet, hvor hun er fra. Hun ble med i Tempo før hun og mannen Ole Petter Nybakk flytta til bygda. Da kjørte de fra Hunstad til Beiarn for å øve på fredager.

Det er ikke uvanlig at korpsmedlemmer skifter beite avhengig av hva slags instrumenter som trengs. 

Nå spiller Marit baryton. – Jeg spilte trombone før, men kroppen sier nei, så jeg har skifta. Jeg har også spilt kornett, og egentlig prøvd litt forskjellig.

– Jeg spilte kornett fordi vi var nesten fri for det i korpset ei stund, men så gikk jeg tilbake til grovmessing fordi det var lite folk der.

Positiv forpliktelse

Som korpsmedlem blir en fort bundet opp til høytidsdager. Marit sier at korpset blir sårbart om noen faller fra.

– En føler seg litt forplikta til å stille opp, forplikta overfor hverandre på grunn av relasjon og vennskap i korpset, men vi må ha forståelse for at folk jobber turnus, at man noen ganger vil feire med barnebarn som bor langt unna eller andre ting.

I år spiller et samla korps julemusikk på to steder.

Lørdag 17. desember i Beiarn, og 18. desember i Misvær. Når det kan løses slik merker de fordelen med å være flere i lag.

– Men på dager som julaften og 17. mai så er vi enkeltkorpsene hver for oss. Vi klarer ikke spille på alle stedene hvis ikke, det er jo langt i mellom. Og Tempo skal fortsatt bestå, uavhengig av samarbeid.

Vi har korpsfolk ute på bygda som vi hånker inn ved behov. Til nå har vi klart oss på den måten.

Marit forteller at Tempo er et korps hvor mange begynner å komme i «reparasjonsalder».

Hun forklarer: – På 17. mai i år diskuterte vi om vi klarte å gå i tog. Noen var nyoperert, og kunne ikke både gå og spille samtidig.

Det løste korpset på en kreativ måte.

– Vi gikk i toget, og så stoppa vi bare når vi spilte marsjene, og det gikk jo bra det også.

Korpsmusikk gir stemning

– Jeg tror det ville blitt en trist 17. mai hvis man ikke fikk høre korpset spille. Vi er nå skrudd i hopen sånn at det er enkelte ting som bare hører sammen, og jeg tror vi trenger korps på nasjonaldagen vår.

Den gleden som musikken gir på festdagen som er for alle, den formen for musikk blir et savn hvis den er borte.

Korpsmusikk er en viktig kulturbærer. – Musikk er en del av vår felles immaterielle kulturarv. Vi har jo blant annet spilt Brudemarsj fra Beiarn ved flere anledninger.

Vi er stolte over Tempo, heier på samarbeid på tvers over kommunegrenser og takker for de som stiller opp så vi har korpsmusikk på bygdene. 

Vil du bli med? Det er aldri for seint å prøve noe nytt!

Om adventskalenderen

Vil du vinne årets konkurranse? Adventskalender 2022 er feiring av Frivillighetens år, og et ønske om å vise fram de flotte frivillige vi har i bygda. Hver luke er også del av en trivelig førjulskonkurranse.

I luke 13 finner du bokstaven L.
Det passer vel fint siden det er Luciadag?

Samle alle bokstavene og sett sammen til ei setning. Send svaret til ebj@beiarn.kommune.no eller via Beiarpuls på FB / Instagram. Hovedpremien er et gavekort på 800 kroner fra Spisskammerset, andre og tredje premie er et gavekort på 500 kroner hos Filialen og hos Kroa.

Lykke til, og god adventstid!