Luke 15: Tilrettelegger for å gå under jorda
Om man aldri har vært i grotter før kan det oppleves både skummelt og klaustrofobisk. Å mestre frykten er en enormt tøff følelse.
Hanne Høyås er leder i Beiarn grotteklubb. Hun skal fortelle om en episode som hendte for flere år siden, og som fortsatt gir henne gåsehud, men først skal vi få vite litt mer om klubben hun er leder for.
Hanne Høyås er leder av Beiarn Grotteklubb.
Stifta av ungdom
– Grotteklubben ble stifta i 1987 av noen ungdommer som grotta i skolesammenheng, det var Gjermund Gryt som var lærer, og dro dem med inn i galskapen, forteller Hanne.
De organiserte seg og dro på turer under jorda for å utforske, og etter hvert begynte de med guiding. – Det var vel i hovedsak Løvstadgrotta som var omvisning i.
Artikkel fra arkivet.
Ikke mye har endra seg inne i grottene siden 1995.
Tett forekomst av grotter
– Vi har tettest forekomst av grotter i Gråtådalen, med noen og 70 registrerte grotter i dalen i alle størrelser og formasjoner, noen er vannførende og noen helt tørre, sier Hanne.
Rønnåstystemet består av ti forskjellige grotter som er kartlagt, og lederen av grotteklubben forteller at vi har 170 registrerte grotter totalt i kommunen. – Men vi veit der er flere, og vi har jo vært på turer og funnet uoppdaga hull under jorda i nyere tid.
Grotting er jo friluftsliv, bare under jorda, og man får utfordra kroppen på en annen måte med kryping, åling, klatring.
I vannførende grotter må man enten klatre over, bevege seg ved siden av eller rett og slett bare hoppe uti. – Det er artig å oppleve årstidene endre seg inni grottene.
– Vær eller dagslys er ikke så nøye når det kommer til grotting, men vi har grotter vi ikke kommer oss inn i på grunn av stor vannføring på våren, mens på høsten er det bare bekkesig inni samme grotta.
– Det er artig å oppleve nivåforskjellene gjennom året.
Tilhørighet og trivsel gjennom dugnad
Grotteklubben har to helgesamlinger i året. – På våren er det rydding av stier som til besøksgrotta og Løvstadgrotta, vask og utsett av båt, rigging av rasteplass, sjekk av gjerder foran grotteinngang og forskjellig sånt.
Ungene deltar der de kan.
– Ja, de stabler ved, bærer bøtter med vann opp til båten som skal vaskes, lemper på greiner og lærer av oss voksne og av hverandre.
Alle er med på rigging, dugnad og grotting. Foto: Vilde Aspmo Laukslett.
Passer for familien
Etter hvert som flere i grotteklubben har fått unger, har det blitt et familieopplegg.
Hanne sier at det å være med i grotteklubben gir flotte naturopplevelser, et sosialt fellesskap og mye glede.
– Sjøl om vi møtes kun de to dugnadshelgene i året, for det er ikke bare medlemmer fra Beiarn som er med, så er samspillet mellom ungene artig å se. De eldste passer på og tar vare på og inkluderer de yngste. De har egen bålpanne hvor de kokkelerer i lag, de plukker lyng og bær, griller ostesmørbrød og leker i klatretårn og taubane, leger gjemsel, sisten og er med på grotting og dugnadsarbeid i lag med oss voksne.
En stor flokk som vokser inn i grottemiljøet. Foto: Hanne Høyås.
Enorm mestringsfølelse
Hanne har ry på seg for å være rolig i stressa situasjoner, og god på å guide engstelige deltakere gjennom grottene. – Det er givende å se fascinasjonen til folk som aldri har vært i grotter før, og det kan føles veldig skummelt å dra under jorda, at det blir klaustrofobisk for noen.
Hun minnes en tur arrangert gjennom DNT retta mot barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.
– Husker så godt ho som ikke turte å dra inn i krypegangen i Løvstad-grotta (innerste del). Så da sendte jeg de andre forbi, og så lå jeg på sida og prata bare med ho, vi tvinger aldri folk til å dra inn hvis de er helt ukomfortable, men jeg lå og prata med ho.
Jeg forklarte hvordan veien var videre inn, og hvordan det så ut, og ho hørte jo at de andre ikke var så langt unna.
– Og så fant ho plutselig ut at ho skulle prøve å fortsette helt inn etter de andre, og den stoltheten etterpå, at en person har overvunnet den frykten, det er helt fantastisk!
– Ho var så glad da vi kom ut av grotta, forteller Hanne, som får gåsehud av å minnes den sterke episoden av mestring.
På vei inn i jordas indre. Foto: Hanne Høyås.
Hjelm, lykt og kjeledress hører med. Foto: Hanne Høyås.
Varierte opplevelser. Noen er store grotter en kan gå i, med opplyste hulrom av naturlig dagslys. Foto: Hanne Høyås.
Frivillighet i dag
Hanne Høyås reflekterer over frivilligheten i dag. – Det har blitt mindre av med årene, har det ikke det?
– Jeg har inntrykk av at det var mye større dugnadsånd før enn nå. Det er likevel stort engasjement i denne kommunen, tror jeg, sett i sammenheng med innbyggertall, men veldig ofte så er det de samme personene som går igjen på flere arenaer, lag og foreninger.
– Vi trenger dugnad for at det skal skje hyggelige ting i samfunnet, og for at hjulan skal gå rundt, ikke bare i offentlig sektor.
Tung bør på vei mot besøksgrotta i 2010. Foto: Terje Solbakk.
Stor deltakelse på dugnad. Foto: Terje Solbakk.
Kjellosnes 2013, base for grotteklubbens samlinger. Foto: Terje Solbakk.
Hvorfor er dugnadsånden mindre? – Jeg veit ikke, er det litt egoisme? Folk er opptatt med sitt, tror jeg. Det er jo den her tidsklemma da, som, jeg veit ikke, jeg har jo vært nødt til å velge hvor jeg skal bruke fritida mi, og velge bort noe på grunn av jobb, familie og situasjonen vår.
– Grotting og dugnad er noe jeg kan prioritere fordi jeg har lyst til det, men også fordi det er lagt opp sånn at det kan være en familliegreie, noe som vi kan ha ungene med på.
For ungene er det ifølge Hanne verdt å legge ned den frivillige innsatsen, de spør når våren nærmer seg;
Kati ska vi fær på dugnadshelg?
Kjøkken og spisestue under tak. Foto: Hanne Høyås.
Trolsk kveldsstemning. Foto: Hanne Høyås.
Sosialt og trivelig rundt bålet på kvelden. Foto: Hanne Høyås.
Ønsker flere med
Dugnadshelgene kan en melde seg med på. – En kan også bare komme en dag i løpet av helga og hilse på. Vi har egentlig bare rekruttert med familieforøkelse så langt, men vi tar gjerne i mot andre som har lyst til å ha det trivelig i lag med oss.
– Vi er en fin gjeng, og ingen biter.
Hanne vil også framsnakke ungdomsgruppa, hvor de som er litt eldre og kanskje syns de barnevennlige turene kan bli for kjedelige, drar på egne grotteturer med mer action.
– De har arrangert egne samlinger og dratt på turer i lag. De har jo gjerne lyst til å gå litt lengre, grotte litt mer.
Beiarn grotteklubb finner du blant annet på Facebook.
Samhold og læring blant den yngre garde. Foto: Hanne Høyås.
Grottene er arena for læring. Foto: Vilde Aspmo Laukslett.
Utfordrende friluftsliv. Foto: Vilde Aspmo Laukslett.
I romjula ligger det an til grottetur for de som har lyst til å være med. Datoen blir trolig 6. juledag, og det blir i så fall annonsert på Facebook.
Om adventskalenderen
Vil du vinne årets konkurranse? Adventskalender 2022 er feiring av Frivillighetens år, og et ønske om å vise fram de flotte frivillige vi har i bygda. Hver luke er også del av en trivelig førjulskonkurranse.
I luke 15 finner du bokstaven R.
Samle alle bokstavene og sett sammen til ei setning. Send svaret til ebj@beiarn.kommune.no eller via Beiarpuls på FB / Instagram. Hovedpremien er et gavekort på 800 kroner fra Spisskammerset, andre og tredje premie er et gavekort på 500 kroner hos Filialen og hos Kroa.
Lykke til, og god adventstid!