Luke 16 med beiarpuls er beredskap

Faren for vinterstengte fjell og ei elv som truer med isgang og flom er bare noe av det som kan gjøre hverdagen i Beiarn heftig.

Vi har tatt en prat med to som vet en del om hvordan det er å ha ansvar for sikkerhet i bygda; Frank Movik og Freddy Olsen.

– Vi har hatt noen kriser i det siste, ja.

Hva er en krise?

– Det som skiller en krise fra en vanlig hendelse eller et uhell, er at vi ikke er dimensjonert for å håndtere det som oppstår ved en krise, forteller Frank Movik, kommunalleder for teknisk og landbruk.

Han er beredskapskoordinator i kommunen.

– Det kan være vannmangel eller strømbrudd som varer over lang tid, uvær med stengt fjellovergang. – Og ikke minst pandemien som vi står midt oppi nå.

Krevende

Ofte er kriser kortvarige. Pågår de over tid tærer det på folk og ressurser.

– En krise er gjerne dynamisk. Vi må være på hele tida. Skaffe informasjon så vi har best mulig grunnlag for å ta beslutninger. Det handler ofte om praktiske forhold, og vite at krisen kan endre seg raskt.

I en slik situasjon blir informasjon ut til innbyggerne særlig viktig.

Vannkrise

Det var barfrost i hele Nord-Norge tidligere i år. Beiarn ble særlig berørt. Freddy Olsen er leder for drift på teknisk avdeling, og forteller at de hadde mannskap ute døgnet rundt.

– Det kritiske var at vi hadde gårder med stort behov for vann, i tillegg til sykehjemmet og helsestasjonen.

Ågleinåga forsyner nedre del av bygda med vann. Eiteråga er reservekilde. Begge frøs, så under vannkrisen måtte de pumpe vann først fra Kvalvatnet, og deretter Ågleinvatnet.

Se bildeserie. Foto: Freddy Olsen.

Knivsegg

– Vannkrisen varte vel i seks uker før mildværet kom, fortsetter Frank Movik. Da opererte vi på en knivsegg hele tida, men heldigvis havna vi aldri der at vi ble helt fri. Folk var flink å spare, og innsatsen fra mannskap som stod på var avgjørende.

Han forteller at Forsvaret, Sivilforsvaret og lokale bistod.

– Folk her i bygda står heller ikke og ser på. Her er mange dyktige folk som er vant til å bidra, vi hadde ikke klart oss uten dem.

Å leve langs ei elv

Beiarn er en lang dal omkransa av fjell. Beiarelva renner fra sør til nord og munner ut i fjorden. – Elva er på mange måter pulsåra, med sine gleder og utfordringer, sier Movik.

Med bosetting på begge sider kan det oppstå prekære situasjoner. – Flom er et aktuelt tema i Beiarn. Kombinert med isgang kan elva gi store utfordringer.

Isgang oppstår når is i elva brytes opp som følge av økt vannføring. Svære ismasser føres med strømmen.

Materiell er viktig, men liv og helse kommer først.

På naturens nåde

– Det kan være dramatisk, særlig med slike propper som står og venter på å briste, da kan ting skje fryktelig fort. Vi har noen kjente punkter hvor elva har en tendens til å stanse opp, og vi følger med så godt vi kan.

Fordelen er ifølge Frank Movik at vi er en u-dal med ei ganske flat elv.

– Det gjør at mye av energien går ut av elva når den flommer over.

Han forteller at Beiarn er valgt ut til å være med i et nasjonalt prosjekt i regi av NVE som handler om værsituasjon og varsling. – Med de klimatiske prognosene for framtida forventer vi mer konsentrert nedbør som kan gi flere utfordringer, forteller han.

Vinterstengt fjellovergang

– Syketransport er det mest prekære ved stengt fjell over lang tid, og hendelser som oppstår lokalt som vi ikke kan håndtere, sier beredskapskoordinatoren.

Kommunen har vært mye i dialog med ambulansehelsetjenesten for å forsøke å sikre forsvarlig beredskap til innbyggerne i Beiarn.

Kolonne og stenging

– Det har bedra seg etter at veien ble løfta, og Veidekke gjør en god jobb. Så er det noen som mener fjellet stenges for tidlig. Generelt i samfunnet er det nok en tendens til at vi har større fokus på sikkerhet enn før, sier Movik.

De fleste beiarværinger ser nok pragmatisk på faren for vinterstengte fjell, og mener vi har det fint i bygda. «Det er verre med de som er isolert fra vakkerbygda» hører vi gjerne.

Frank Movik framhever at det viktige er å ha kompetent personell og nødvendig utstyr på vår side av fjellet.

Pandemi

– Da pandemien slo ned i verden hadde vi faktisk akkurat gjennomført en pandemiøvelse og satt med en blodfersk pandemiplan som Hege hadde laga, forteller Frank Movik.

Han skryter av helsepersonellet i kommunen. Mange begynner nok å bli pandemitrøtte, men han tror nok ikke det er over ennå. Han peker også på at kriser ikke nødvendigvis følger kommunegrensa, så samarbeid med andre aktører er viktig.

– Vi planlegger og organiserer oss så godt vi kan for hendelser som kan inntre, men når det kom til pandemien var det vel knapt noen i landet som hadde forutsett nedstenginga.

Levere trygghet i lag

Vannforsyning. Vinterstengte fjell. Flomstor elv og isgang. Brøyting av veier. Strømbrudd. Maskiner som ryker. Grøfter og stikkrenner. Helsepersonell, medisiner og teknisk kompetanse på rett side av fjellet, og på begge sider av bygda som noen ganger deles i to.

De som bor her ser kanskje ikke sånn på det, men de som flytter til Beiarn kan nok føle at hverdagen kan være krevende, særlig vinterstid.

Noen problem utbedres, nye kommer til. Å levere beredskap innenfor elektronisk kommunikasjon har for eksempel blitt viktigere med årene, forteller Freddy Olsen.

Robust folk

– I dag er vi avhengige av internett og telefon, det kan gå på bil, på trygghetsalarmer, systemer for betaling, alarmsystem på vann og avløp og generelt for intern kommunikasjon, sier han.

Der har vi stort fokus på å sørge for trygg leveranse.

Også Freddy er opptatt av å gi skryt til mannskapet, til innbyggerne generelt og andre aktører som er involvert ved behov. – Men stort sett får vi til å berge oss sjøl, og heldigvis går det oftest bra.

Frank Movik er enig. – Folk i Beiarn bor spredt og kan være vanskelig «å komme åt». Samtidig føler jeg at vi er et robust samfunn, og vi forsøker å ta vare på de som er her så godt vi bare kan.

Han ler når vi spør om han kan fortelle om noen artige hendelser i jobben med beredskap i bygda.

– Løsninger som krever heltemodig innsats i mørket, de liker vi ikke, det kan du skrive!