Luke 17 med beiarpuls er navnet
Beiarn. På skilt etter veien. På værmeldinga. Eller skrevet på et kart. «Beiarn» kan være nok til å gi litt kriblende beiarpuls.
Men vet du hva navnet kommer av? Den nyeste teorien tar oss med til fjorden for å finne svar.
– For meg virker denne mer sannsynlig, ja, at det bunner i et ord som handler om at noe bar imot, sier historiker Inge Strand.
Inge Strand med Årbok for Beiarn 2006.
Beiarfjorden
Språkfolk har vært enig i at navnet Beiarn mest sannsynlig har rot i noe som er sett utenfra, fra kysten, som igjen har lagt navn på og inspirert til navnet på bygda vår.
Historikeren forteller at fjorden het nok Beiar eller Beiari tidligere. – Fjord har blitt lagt til i relativt ny tid.
Navnet Beiarn har trolig kommet som følge av noe karakteristisk ved fjorden.
Fjorder får ofte navn etter plassen innerst i fjorden.
Et godt synlig skilt som gir lovnad om beiarpuls.
Skriftlige kilder
Ifølge Inge Strand er den aller første skriftlige betegnelsen en finner «Bedianom» fra Aslak Bolts jordbok fra midt på 1400-tallet. Seinere utover på 1500- og 1600-tallet finner man «Bierren» og «Beyrenn».
– Språkforsker Finn Myrvang har lenge jobbet med stedsnavn, og gjennom et prosjekt om stedsnavn i Nordland tok han også tak i Beiarn, forteller Inge Strand.
Myrvang fant at «Bedianom» kan avledes til et norrønt verb. «Bægja» eller «beia».
Språkforsker Finn Myrvang har skrevet en artikkel i Årbok for Beiarn.
Uttrykk for motstand
– Vi beiarværinger som er godt voksne minnes nok uttrykket «at da beiddj». Det betydde at det var noe som bar imot, for eksempel kunne det være tung snø i skogen som gjorde at en sa at «da beiddj».
Er det noe som hindrer folk å komme inn fjorden?
Interessant artikkel fra årboka som kom ut i 2006.
Fjordis og østavind
Kan isen være et hinder for å komme seg innover fjorden? Kanskje sammen med østavinden på kalde vinterdager? Og er det noe som er særskilt for Beiarn?
– Finn Myrvang mente ja. Både is og vind kunne være et hinder, noe som «beiddj» når folk skulle innover. Det var så karakteristisk at det kunne ha gitt navn til fjordveien mot Tverrvika.
Hindret av fjordis.
Bedr – Beiarn
En tidligere teori som lenge har stått uimotsagt hadde opphav i det norrøne ordet «bedr», og handler om strandsonen innerst i Beiarfjorden. Store norske leksikon sier:
Beiarn er egentlig et fjordnavn, muligens av norrønt beðr, ‘bed, underlag‘, og da i betydningen ’elvebredd, strand’.
– Når det gjelder stedsnavn er noen enklere å forklare opphavet til enn andre. Mange har grunnet over Beiarnavnet, fra språkforskere til amatører, forteller Inge Strand.
Han sier flere har rista på hodet over elvebredd-teorien.
Sjøl mener han at den nye teorien som forklarer ut fra at det kunne være vanskelig å komme seg inn fjordveien er mer sannsynlig. Riktignok er det ikke uvanlig at fjorder kan fryse til is, men i Beiarn var dette ferdselsåra inn og ut før veien over fjellet kom.
Et talende bilde fra ferdselen før i tida.
Gammelt or Beiara
Så må en ha med seg at skrivemåtene som ble nedtegna for Beiarn og Beiarfjorden kan ha blitt forvanska. – Danske embetsmenn forandra gjerne skrivemåten i forhold til hva folk sa.
– Vi hadde flere kasus i språket før, og «Gammelt or Beiara» var for eksempel en datidsform. Jeg har undersøkt og finner at poststedet het Tvervik i Beiara helt fram til tidlig på 1900-tallet, forteller Inge Strand.
Kunnskap om språkets utvikling gjør teorien om at opprinnelsen handler om vansker med å komme seg inn fjorden mer sannsynlig, ifølge historikeren.
Artikkelen fra Årbok for Beiarn 2006.
Inge Strand syns navneteorien står seg bedre ut fra hva en vet om språkets endringer.
Dramatiske hendelser
Fjorden har vært åsted for fascinasjon til alle tider. Beiarkjeften, det trange Ferrisundet, det karakteristiske og inspirerende Seglfjellet, bosetting på gårder der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
– Det finnes 43 artikler i årbøkene som har med fjorden å gjøre, forteller den tidligere redaktøren og mangeårige bidragsyteren Inge Strand.
– Flere av dem beskriver dramatiske hendelser på fjorden, som det nygifte paret som frøs i hjel og som siden ble gjenstand for ei skillingsvise av han Blid-Fredrik.
Og så var det Svartnesreva der hestene ble vant til å hoppe over. – Det har nok hendt mer enn en gang at folk gikk gjennom isen.
Vi syns Beiarfjorden er fascinerende, og håper du også setter pris på å lære mer om dens betydning for navnet Beiarn.
Husk at årbøkene kan lånes på biblioteket. Årets utgave er i salg blant annet fra Laftehytta. Vi har sneket, og det er spennende lesing i vente!
