Luke 19 med beiarpuls er slektsboka
Vi innrømmer det og eier det og syns det er skikkelig artig. Når grønnboka kommer på bordet kjenner vi på beiarpuls.
Oppdatert slektsbok for Beiarn ble utgitt i 1979. Vi har møtt ei som er opptatt av slekters gang.
– Åh, herlighet, ja, slektsboka ligger ved godstolen, og nå er den så utlest at den knapt holder sammen i permene, sier Anne Eva Carlsen.
Anne Eva Carlsen er svært interessert i slektsboka.
Barndomsinteresse
Anne Eva er oppvokst på Osbakk, og forteller at hun ble tidlig interessert i slektsboka. – Kanskje jeg var ti-tolv år? Jeg tror jeg bladde i ho ofte. Nå bruker jeg den om jeg lurer på hvordan en er i slekt med noen, når noen var født eller gikk bort.
Om jeg får besøk, eller når ho Ingrid sender en sms og lurer på noe, da leiter jeg den fram.
Hun fikk den grønne boka i attenårsgave. – Ho ser ikke ut, det er så vidt den holder i hop i permene, sier Anne Eva og viser fram boka som slett ikke har stått og støvet ned.
– Jeg noterer også ned dersom folk går bort, eller de som kommer til etter hvert. På kapittelet for Larsos er det skrevet så mye at jeg har nesten ikke plass til mer, forteller hun.
Velbrukt grønnbok.
Økende interesse
Med bedre tilgang på informasjon og økt fokus på slekters gang har stadig flere ønske om å finne ut mer om sine forgjengere.
– Jeg har alltid vært interessert i slekta mi. Noen aner jo ikke hvem søskenbarna sine er en gang, mens andre har laga slektstre. Jeg har laga tre, ja, til ungene mine, da kunne jeg sitte på timevis og var noen ganger helt ør i hodet etterpå, sier Anne Eva.
Som sin mor har ungene også vært interessert i boka.
Hjemme hos beiarværingene
Om du er vokst opp i Beiarn er det stor sannsynlighet for at du har kjennskap til slektsboka. Beiarbibelen. Grønnboka. Oppslagsverket du tar med deg når du skal på jakt etter partner…
Kjært barn, mange navn og flere funksjoner. Fortsatt er den stadig framme når diskusjoner om slektskap dukker opp.
Kem va ho uunjpunj?
Lett tilgjengelig når vi lurer på noe.
Slektshistorie
Anne Eva var på kirkegården en gang for å besøke familiens gravsteiner, og plutselig oppdaga hun og sønnen noe. – Ganske tilfeldig fant vi to steinheller, de var overgrodd av mose som vi skrapa forsiktig av. Da skjønte jeg at det var to fra slekta vår. Det var han Osbakk-P og sønnen hans, Hartvig. – De var vel tolv søsken, tror jeg?
Hun blar i slektsboka og finner Peder. – Jo, han døde i 1923.
Slektsboka ligger ved godstolen.
Gjensyn med Beiarn
Mange etterkommere av beiarværinger som har flytta ut ønsker å komme tilbake til bygda som en gang betydde mye for deres opphav. Ofte er det slektstreff her. Da kan en se og oppleve steder som kanskje har blitt levendegjort fra generasjon til generasjon.
Slektsboka er også en måte å komme i kontakt med gjenlevende slekt i dag. – Det var ei som tok kontakt med meg via Facebook, og det viste seg at vi var slektninger. Vi har møtt hverandre, forteller Anne Eva Carlsen.
Vil du sikre deg et eksemplar?
Jorun Laastad har bestilt trykking av slektsboka, og dersom du ønsker å sikre deg ei egen bok eller gi til noen som er interessert i slekta si kan du kontakte henne på Facebook eller på telefon 975 86 861.
For digitalt besøk i grønnboka kan du klikke her.
Slekters gang og historie handler om tilhørighet. Røtter. Og for oss beiarværinger handler grønnboka også om godmodig nysgjerrighet.
Vi håper du liker dagens luke med beiarpuls like godt som vi!
