Luke 2 med beiarpuls er landbruket

Landbruket i Beiarn er ei meningsfylt hjørnesteinsbedrift som bidrar til samfunnssikkerhet, gir folk i husan og sunne kulturlandskap.

Færre gårder og folk, men god produksjon

– Med utviklinga vi ser i verden tror jeg Nordkalotten kommer til å bli en enda viktigere del av spisskammerset vårt, sier Anne Maren Wasmuth, leder for plan og forvaltning på avdeling for teknisk og landbruk.

– Heldigvis har vi fortsatt mange dyktige bønder i Beiarn, her produseres fortsatt mye mat.

Siden vi blir flere mennesker på jorda, og kommer til å få utfordringer med klima, er bondens samfunnsoppdrag med å produsere mat til innbyggerne svært viktig.

– I likhet med resten av landet har det blitt færre driftsenheter også i Beiarn, med mindre sysselsetting og lavere bosetting som følge. Likevel er verdiskapinga bra, og jorda holdes stort sett i hevd, sier landbrukssjefen vår.

Generasjonsskifte

– Vi ser mye positivt som gjør at jeg ser lyst på framtida, og det er mange i foreldregenerasjonen som har satset for ungdommene sine så de skal få det til, og det står stor respekt av, sier Wasmuth.

– Man må starte å tenke tanken med generasjonsskifte tidlig. Har du ikke egne barn eller slekt som kan ta over, kan du se over til naboen, starte med å forpakte bort eller vurdere å selge til noen som har lyst til å drive videre. Jeg mener det er et ansvar vi bønder må være bevisst og ta på alvor, sier hun.

Satset på gården

Hun vet hva hun snakker om for mannen hennes Bjørn fikk i sin tid starte med å forpakte nabogården, før de fikk kjøpe kvoter sjøl og deretter var innom en periode med samdrift. Nå står begge barna med samboere klare for å ta over når den tid kommer. I et nytt og moderne driftsbygg.

Det var tre grunner til at de bygde nytt fjøs;

– Vi ville ha det lettvint på arbeidsplassen for egen del, og tilby det beste av hensyn til dyrevelferd. Så ønska vi å tilrettelegge for barna eller eventuelt noen andre som etter hvert skulle ta over etter oss, og for det tredje bygde vi nytt fordi vi mente det burde være et levende gårdsbruk på denne sida av elva, som kan bidra til framtidige arbeidsplasser og sysselsetting, sier melkebonden.

Godt samhold

Anne Maren Wasmuth skryter av fellesskapet i bygda. – Bøndene her har alltid vært flinke til å hjelpe hverandre og spille hverandre gode, og det ser vi blant de unge som kommer til også.

Det kan bli ensomt når man jobber i landbruket. – Da er det viktig å skape møteplasser, særlig for de som skal ta over, for det er mye lærdom å ta med seg fra generasjonene før oss, mener hun.

Småbruksdrømmen

Småbruk er et av de mest brukte søkeordene på finn.no. Mange har fått nok av stress, og ønsker å bo landlig. – Små bruk er også betydningsfulle. 30 vinterfóra sau bidrar til mat og viktig utnyttelse av utmark og innmark, og ikke minst kan det bli et viktig bidrag til Beiarsamfunnet, sier Wasmuth.

– Det finnes mange unge som ønsker å leve slik, men vi må la dem slippe til.

For samtidig som mange unge drømmer om livet på landet, og distriktskommunene trenger folk, står mange hus og fjøser tomme, eller brukes som fritidseiendom. 

– Det er vanskelig det der, det er så privat med eiendom, og det offentlige kan ikke diktere hva folk skal gjøre. Beiarn kommune, blant annet gjennom prosjektet Beiarpuls, har jo sendt tydelige signal om at vi ønsker folk som bor her. – Kanskje de som sitter med eiendommene ikke alltid burde gå for det høyeste budet, men selge til de som faktisk har lyst til å flytte hit og bo her?

Politikk

Landbrukseiendommer over 100 mål er konsesjonspliktige. – Der kan vi legge inn boplikt som et konsesjonsvilkår. Det er politisk ønske om å gjøre, og der er vi strengere etter hvert, i en eller annen form, sier hun.

– Vi syns det er litt galt at vi veit at mange ønsker å bo slik når vi trenger folk i husan og lys i fjøsan for at bygda blir levende i framtida.

Unge bønder

Noen som sørger for lys i fjøset og liv på gården er June og Halvdan Johannessen. – Vi har 160 vinterfóra sau, noen hester, litt høns, hunder i fleng og noen unger som løper rundt, sier June Johannessen og ler hjertelig.

Mye arbeid

Sammen med mannen driver hun en gård på Osbakk som har vært i familien hans i flere generasjoner. – Det er arbeid. Myyye arbeid. Er det lov å si?

Hun har gjerne guttungen i meis på ryggen når hun er ute i fjøset. – I lamminga og under slåtta vokser kleshaugen og oppvasken til uante høyder, og det føles litt som et evig virrvarr. Halvdan jobber «på fritida» som hogstmaskinfører. Heldigvis har vi Ivan, sier hun, og sikter til svigerfaren.

En verdifull livsstil

– Det er alltid noe å gjøre, det ene overlapper det neste, og vi kan ikke dra så langt avsted, men det er i grunn en takknemlig jobb når ting går bra, lammene vokser seg store og avlinga er god, sier June.

– Dessuten gjør vi noe nyttig, noen må jo drive jorda og produsere mat.

Hun er glad for at hun kan gi ungene denne oppveksten. – Jeg kjefta og smalt over rundballekutteren her om dagen, og måtte si til Halvdan at han har altså ei velutvikla tålmodighet. Han kan plages noe helt enormt, men blir aldri sint og gir aldri opp. Det er noe jeg tror kommer av å vokse opp med å være vant til å plages litt, og det får en oppleve på gård, sier den unge bonden.

Viktig samfunnsbidrag

Landbruksbygda Beiarn har lange tradisjoner for å ta i bruk jorda og skogen. For mange er det nettopp nærheten til landbruket som gir beiarpuls.

DAGENS LUKE ER EN STOR TAKK til alle de dyktige bøndene vi har i bygda. Dere gjør et enormt viktig arbeid, og vi er stolte av dere!

Det er også en takk til alle de som gjør en innsats for at gården kan leve videre etter egen drift, som har lagt viktige steiner som andre med nytt mot kan bygge videre på.

Om du vurderer å forpakte bort eller selge gården din – eller om du har en drøm om å få lov til å overta et bruk – ta kontakt med Anne Maren på landbruk.

Visste du forresten at den lille bygda vår ligger godt over landsgjennomsnittet når vi årlig produserer:

1.300.000 liter kumelk
500.000 liter geitmelk
35.000 kg saue- og lammekjøtt
73.000 kg storfekjøtt
6.000 kg ull

I tillegg sørger bøndene våre for 12.000 dekar kulturlandskap i form av åker, eng og kulturbeite, potet og grønnsaker.