Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Luke 21 i adventskalenderen «Folk i Beiarn»

Luke 21 i adventskalenderen «Folk i Beiarn»

Hun er beiarværingen som ble lokket tilbake til bygda av en ekte rønvikramp, og har ikke angret på at hun valgte å bosette seg her i dalen.

DAGENS BEIARVÆRING ER:

Navn: Lisbeth Movik
Alder: Skal vi se, 53
Status: Gift med Frank, er kommunalleder for helse og omsorg i kommunen

Lisbeth møtte Frank som hadde fått jobb i bygda på ei tid da det var vanskelig å finne arbeid som ingeniør i hele landet. – Dermed flytta jeg tilbake til hjembygda, og nå har jeg nettopp fått gullklokka for tretti års tjeneste i kommunen. Årene flyr!

Lisbeth Movik og Siri Kvæl fikk gullklokke i år. Foto privat.

Hvor lenge har du bodd her?

– Jeg er oppvokst her, men var i Bodø for studier og jobb i sju år, før jeg flytta tilbake hit.

Hvorfor bosatte du deg i Beiarn?

– Du, det var jo mannen Frank si skyld. Bodøværingen. Jeg hadde i grunn ikke tenkt meg tilbake hit. Egentlig skulle det bare være midlertidig, men vi fant fort ut hvor supert det var å leve her, ikke minst da vi fikk unger.

Kommunallederen for helse og omsorg syns i likhet med de fleste andre i kalenderen at det er vanskelig å finne bilder av seg sjøl. «Kan du bruke jobbildene sjøl om de ser litt offisielle ut?». Klart vi kan! Pressefoto Beiarn kommune.

Hva er det beste med å bo her?

– At man kan bo som vi gjør, med stillhet og ro, og en fantastisk natur rett utenfor døra. At det er interessante jobber her, familie og gode venner.

– Dessuten syns jeg vi som bor her er nært resten av verden. Jeg føler at jeg bor veldig sentralt, det har jeg alltid gjort. Beiarn er så nært Bodø, og det er lett å bare hive seg i bilen og kjøre til flyplass eller togstasjon, og komme seg hvor en vil.

Lisbeth trives ute i naturen året rundt, og syns Beiarn er nært det hun trenger. Foto privat.

Hva er du stolt over med Beiarn?

– Folkene som bor her. Alt vi får til. De flinke politikerne som tar gode veivalg, og er forut. Nå er det ikke sikkert alle er enige, men jeg syns vi klarer å følge med i tiden og utviklinga som skjer. Jeg føler meg stolt over å være herfra.

– For meg er rekruttering viktig, jeg jobber mye med det på flere ulike måter. I vår sektor er det et stort gap mellom yrkesaktive og antall eldre så vi vet det kommer utfordringer, men til nå har vi lykkes godt med rekruttering til de stillingene vi trenger, og jeg syns det er litt stas å se hvor mange som ønsker seg hit til oss for å jobbe.

Når vi lyser ut stillinger vil folk fra helt andre hjørner av landet komme hit, de har gjerne tilknytning til bygda fra før eller har hørt mye positivt av andre som jobber her.

Heimen på sykestua.

På veggen har de pynta med ting som kan gi gode assosiasjoner for beboerne.

Hva savner du?

– Nei, jeg savner i grunn ikke noe. Jeg kom akkurat inn døra, var rett utenfor og henta mose til noen dekorasjoner. Da tenkte jeg faktisk på hvor heldige vi er som bor som vi gjør.

– Eller du, et moderne treningssenter! Det kunne jeg ønska meg. Et lyst og fint sted hvor det er trivelig å trene, et koselig møtested hvor vi kan holde oss friskere, og prate litt med hverandre, både gammel og ung.

Takknemlig for å bo nært fantastiske naturopplevelser. Foto privat.

Om du var ordfører for en dag, hva ville du endra?

– Åh, nei, det var vanskelig. Vi har jo så flinke ordførere som det er! Hva kan jeg svare på sånt, må jeg svare noe? Lisbeth ler og må få tenke seg om.

Hun nevner utbedring av vei, og betydningen av god kommunikasjon når en bor i distriktet. – Men så veit jeg jo at det er et prosjekt på gang der, og at det jobbes godt med allerede. Nei, jeg tror ikke det bor noen ordfører i meg, du.

Med hund og sekk, da er livet godt. Foto privat.

Si litt om noen du beundrer

– Det er mange! Aller først vil jeg få skryte av arbeidsflokken min, for en gjeng. De står på dag og natt og helg og i høytider. De beundrer jeg virkelig, alle sammen, som yter veldig god omsorg for andre. Særlig i år, med alle nye utfordringer vi har stått i, vil jeg skryte av dem.

– Rådmannen vår, Ole, vil jeg også framsnakke. Når man sitter som sjef er det fort gjort at man får en del kritikk, det er gjerne det negative som kommer fram som folk vil ha ordna, men han holder ut år etter år og gjør en god jobb for bygda vår.

– Gudbjørg Navjord, hun er så aktiv på mange områder og er engasjert i samfunnet vårt. Hun beundrer jeg virkelig.

– Og Stein Ove Johannessen, du må ta han også med. Jeg har vært aktiv i Beiarn Jeger og fisk i mange år, og har sett hvor mye engasjement han legger ned for frivilligheten i bygda, for å få folk med i naturen. Han bidrar med mye.

– Det er så mange jeg kan framsnakke, her er mye ressurser. Huff, kanskje det blir litt klissete, men kan jeg også nevne mamma og pappa? De er verdens beste foreldre og gode rollemodeller, de var en viktig årsak til at vi ble værende da vi flytta hit. Det er mye bra folk her i Beiarn!

Takk for en trivelig prat, Lisbeth, og for den gode rekrutteringsjobben du legger ned for å sikre viktig arbeidskraft til bygda.

Om adventskalenderen

Adventskalenderen 2020 er en nær og uhøytidelig presentasjon av 24 fine folk som bor i Beiarn. Litt inspirasjon og innsikt. I hver luke finner du en bokstav. Sett sammen bokstavene til en setning, og send løsningssvaret til Beiarpuls innen 15. januar. Vi trekker en heldig vinner som får 1000 kroner.

Lik gjerne innlegget og del med dine venner!

Les mer om adventskalenderen her.

I luke 21 finner du bokstaven U