Samtykke til å gjøre oss bedre

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Beiarpuls Luke 21 med beiarpuls er debatt

Luke 21 med beiarpuls er debatt

Ytringer på nett kan få pulsen opp på enhver av oss. – Jeg tror alle ønsker det beste for bygda vår, og det er jo et godt utgangspunkt.

Det sier lærer, logoped, bonde, politiker og beiarværing Rune Jørgensen.

– Bortsett fra noen år i utlendighet så har jeg bodd her hele livet, jeg ble til og med født på sykestua, forteller han.

Rune Jørgensen har det godt i Beiarn.

Han er småbrukerbonde for trivselens skyld. – I hvert fall ikke for økonomien i det, sier han.

Engasjert politiker

– Nå er jeg i kommunestyret på tredje perioden. Jeg skjønner ikke de som ikke engasjerer seg på en plass som Beiarn hvor det er så nært mellom oss, sier Rune.

Som oftest trives han med å være folkevalgt i bygda, men noen ganger er det ikke like greit. – Jeg får med meg det som skrives på Facebook, og når det går ei kule varmt og folk slenger enkelte meninger ut av seg så kan det føles både skummelt og trist.

Rune Jørgensen med Formannskapet under besøk fra Fylkesmannen.

Distansering

På ett vis mener han ytringer på sosiale medier kan være bra. – Da veit en hva folk mener. Samtidig er det enkelte som ser ut til å tro at alt er lov bare fordi det er på Facebook, men sånn er det jo ikke, folk blir såra. Oftest er det jo noen som prøver å gjøre sitt beste, så blir de hengt ut og det er bare trasig.

Jeg tror ikke de ville sagt det samme som de skriver dersom de satt sammen og prata i lag.

Ta heller initiativ

Noen ganger får han lyst til å engasjere seg i debatter som går på nett, men han tror ikke det har noe for seg. – Jeg har lært meg sjøl at når lysten til å svare kommer, så setter jeg meg oppå hendene.

Rune har et ønske for det nye året. – Folk kan heller bruke energien sin på å gjøre noe, bidra frivillig i stedet for å bare klage. Om det er å melde seg inn i et parti, få på plass dansetilbud eller hva det er en mener ikke er godt nok.

– Man kan heller bruke tida si på å skape noe positivt for andre enn å bruke tid på å klage.

Vær med og skap noe for andre, mener Rune.

Hvem er kommunen?

– For enkelte virker det som om det blir feil uansett. Enten er det noe som mangler som kommunen skulle ha fiksa, eller så har kommunen bidratt på noe og da blir de samme sure for hvorfor skal kommunen bruke penger på sånt?

– Da pleier jeg å være litt direkte og så spør jeg «hvem er han der kommunen?», for det er jo deg og meg og oss alle, ikke et sånn flerhoda dyr som er uhåndterlig.

Rune forteller at André Kristoffersen, som nå er ordfører, begynte i politikken omtrent samtidig som han sjøl gjorde. – Etter ei stund fortalte han oss at han hadde trodd det satt for mye folk og jobba på kommunehuset, men nå tenker han noe anna.

Som politiker kan det også være at en får høre at en sitter godt i det. – Sånn er det jo ikke, han Helge Osbakk regna ut at han hadde det samme for timen som da han begynte å hogge ved i Hattfjelldal, og det er jo ei stund siden.

Rune tror folk ville kritisert mindre dersom de hadde bedre innsyn i hvordan ting egentlig henger i hop.

– Bodø har ei heil planavdeling, de har utvalg og spesialkompetanse, men hos oss heter planavdelinga Torbjørn og han skal kunne det samme som femti mann i byen.

Som generalistkommune skal Beiarn tilby de samme tjenester til innbyggerne som i andre kommuner. – Det kan være komplisert å være ei lita bygd, men vi organiserer oss som best vi kan og en av de store fordelene er at det er kort vei mellom oss, og rom for å prate.

Rune mener politikerne i Beiarn er lett tilgjengelige.

Lokaliseringsdebatt

En av de største debattene som har gitt høy og heftig beiarpuls den siste tida handler om lokalisering av skolebygg. Det forstår Rune er et tema som mange har sterke meninger om.

For noen handler det nok om geografisk nærhet, men han har inntrykk av at flertallet blant innbyggerne er positiv til politikernes flertall om å bygge ny skole med flerbrukshall på Storjord, uavhengig av hvor de sjøl bor.

– Mange på tvers av geografi ser framtida i dette, og særlig idrettsmiljøet og ungdommen har signalisert at de ønsker dette.

Rune har hatt mange år til å reflektere over utviklinga i bygda. – Kommunen vår er på pallen når det kommer til å ha eldst befolkning her i landet. Vi må gjøre noe ellers dør bygda vår ut. Én arbeidsfør person kan ikke ta vare på fem eldre. Det går ikke i hop om vi ikke får påfyll av barn og unge voksne.

Som lærer har Rune godt innsyn i hva som trengs for å levere på framtidas krav for ei god skole.

Veien til paradis

Seinest i kommunestyret fredag 17. desember ble det diskutert hva som er riktig prioritering. Her er Rune tydelig på at ingen er synsk og kan forutse hva som virker eller ikke, men uavhengig av parti mener han at politikerne gjør så godt de kan for hele bygdas beste.

– Noen peker på arbeidsplasser, men situasjonen vår er jo at vi mangler folk til de jobbene vi faktisk har. Så er det noen som peker på bolig, at det er en flaskehals, og der har vi jo prøvd over flere år forskjellige tiltak for å stimulere til ei positiv utvikling.

Han sier at mange flytter tilbake hit når de blir pensjonister. – Det er kjempebra, de bidrar på sin måte og er hjertelig velkommen, men realiteten er jo at det ikke hjelper på den utviklinga som bygda vår sårt trenger.

Vi prøver derfor å spørre oss hva unge voksne ønsker.

– Foreldre ønsker at barna deres skal ha det godt, så det som er gjevt for ungan er også bra for de voksne. Kan vi bygge et godt tilbud vil det ryktes. Det er mange som ønsker bedre tid, å bo trygt og landlig.

Å være politisk engasjert handler om å orientere seg. Det kan være komplekst saksomfang, og en skal gjerne ivareta flere behov samtidig.

Drakamp mellom grender

Et nytt skolebygg med flerbrukshall, basseng og bibliotek lokalisert på Storjord er ønsket fra flertallet i politikken. – For meg personlig spiller ikke valg av sted så mye, men jeg tror på at det vi velger kan ha mye å si for framtida.

Han peker på avstanden til fjellovergangen som viktig. – Vi skal ha folk inn hit også, lærere for eksempel. Vi kan samarbeide med Misvær på fritidstilbud eller ungdomsklubb. Det kan bli bedre for alle. Dessuten er butikken der allerede, så knutepunktstanken vår handler om å styrke noe fordi vi mener det vil være best for bygda samla sett.

Debatt er bra, men uansett hva vi diskuterer så er det viktig at når debatten er ferdig og vedtak fatta så må vi stå samla om det som er bestemt.

– Stadige omkamper sliter oss ut og gir ikke resultater. Ingen framgang.

Befaring på tomta på Harrmoen.

Lang bygd med mye kjøring

Han snakker også varmt om en kongstanke han har når det gjelder transport. – Mange foreldre kjenner på tidsjaget med å hive i seg middag for å kjøre ungene på aktiviteter. I Beiarn blir det forsterka av at vi er ei lang bygd. Ungene har allerede hatt to runder med buss den dagen, så skal de til et fritidstilbud og deretter hjem igjen.

– Ei ny skole på Storjord med hall og samlokalisering av flere ting, gode fasiliteter for fritidstilbud for hele familien, for hele bygda, gjør at elevene kan være igjen for eksempel to dager etter skoletid, tirsdag og torsdag, få noe varmt å spise, leksehjelp, og så blir de med på fritidsaktivitetene de ønsker etterpå.

– Da blir det bra mye mindre kjøring som er et gode for alles del, og det virker fornuftig med hensyn til å innrette oss for å være et bærekraftig samfunn.

– Vi har sagt i samfunnsplanen at vi skal satse på barn, unge og unge voksne. Det tror jeg er helt nødvendig. Vi må endre oss til et beiarsamfunn som tiltrekker folk i produktiv alder. Det er jo også omsorg for innbyggerne vi allerede har fordi de vil få nye naboer, kollegaer, flere unger på skolen, til kulturskola og til fritidstilbud.

– Det fine er at i Beiarn handler det egentlig ikke om enten eller. Vi har hatt fantastisk god eldreomsorg i en årrekke, og det skal vi fortsatt prioritere, men vi er nødt til å satse på barn og unge voksne – da har vi forhåpentligvis en sjanse i dette racet om å tiltrekke folk.

Alternativet er å bli ei rein hyttelandsbygd, eller å dø ut. – Kanskje dør vi uansett, men vi skal i hvert fall ikke gjøre det uten kamp.

Rune forsvarer at politikerne satser på barn, unge og unge voksne.

Satt til å velge

Han veit at ikke alle er enig med han. – Det skal vi ha respekt for, ulike meninger er bra, men vi lever i et demokrati og da er det noen folkevalgte som er satt til å velge på samfunnets vegne. Vi kan være uenige fra sak til sak, også innad i partiene, og sånn må det være. Vi er ombud for folket som bor her, og vi gjør så godt vi kan ut fra det vi mener.

Hovedbudskapet til Rune Jørgensen handler om å være en grei sambygding. – Jeg tror de aller fleste virkelig ønsker det beste for Beiarn, og det er jo et kjempegodt utgangspunkt, men om en mener noe bør endres så syns jeg en enten skal hive seg rundt og bidra på en positiv måte, eller i det minste være grei med de som prøver å få noe til.

Han vil ha flere med på å dra lasset i samfunnet. Eller sette seg i en skavvel og heie.

Avvæpning

– Og så er det jo fornøyelig å se på Facebook at der er noen som diskuterer saklig, er positive og løsningsorienterte. Ære være for det. Det er fint med de som kommer inn i en diskusjon på en sånn hyggelig og konstruktiv måte.

–  Og det er vel ingen ting som er så irriterende for de som har lyst til å dra i gang en skikkelig krangel at noen kommer og tar lurven av det hele med en avvæpnende kommentar.