Luke 3 med beiarpuls er lokalmat
En liten kommune med 1000 innbyggere som bygger næringsbygg til 35 millioner anses av noen som ganske vilt, men ringvirkningene er allerede imponerende.
De koker, yster, elter, knar, skyller, renser, blander, tapper, kjevler og pakker i topp moderne næringslokaler i et trivelig fellesskap med minst én ting de er helt enige i;
1839 Lokalmat har på kort tid rukket å bli et positivt tilskudd til bygda, og sammen sikter de mot stjernene.
Kommunenummeret til Beiarn har navngitt bygget.
Hvordan starta det?
Vi skal tilbake til 2016. Sånn deromkring, André Kristoffersen er ikke stødig på årstall. Det er heller ikke viktig. – Arctic Mustard etablerte produksjon hos Beiarvekst, og Jørgen Storhaug ble ansatt som daglig leder.
– Det tok ikke lang tid før vi to fant hverandre gjennom felles interesser og engasjement for lokalmat, forteller den energiske bonden/politikeren/bedriftseieren/altmuligmannen.
Dynamisk duo: André Kristoffersen og Jørgen Storhaug.
Drømte om eget ysteri
– Jeg hadde tenkt lenge på å starte ysteri. Siden det ikke gikk i Misvær. Men jeg visste at om jeg skulle være med på det på nytt så skulle jeg gjøre det sjøl, forteller geitebonden André.
Han fikk Jørgen med på lag, og de starta prøveproduksjon i samme rom som sennepen holdt til. – Vi så med én gang at det var for små lokaler.
Som politiker visste han at kommunen leita etter næringer å satse på. – Og som sambygding visste jeg at Beiarlefs´ hadde lyst til å ekspandere.
André og Jørgen med gammelgryta til Kjerringøy ysteri.
Nytt næringsbygg
En lang historie gjort kort; André har flere ganger vært nødt til å melde seg inhabil som politiker når beslutninger skulle tas. – Det blir fort til bukken og havresekken, ikke sant, men det er nesten uunngåelig på et lite sted hvor mange av oss har på flere hatter. Jeg mener prosessen har vært ryddig underveis, sier han.
Beiarn kommune med sine rundt 1000 innbyggere valgte å sette opp et nytt næringsbygg for lokalmatproduksjon til 35 millioner kroner.
– Det er unikt. At vi har politikere som satser på den måten. At vi har økonomisk handlingsrom til å gjøre noe mange andre bare kan drømme om.
Beiarmat-gjengen klargjør ysteriet før innflytting i næringsbygget.
Kommunen som skiller seg ut
De økonomiske mulighetene har slett ikke opphørt for kommunen. – Det er unikt at dette ble gjort, men vi satser også på næring og utvikling gjennom Beiarpuls-prosjektet, vi satser på gabbroen, ja, på alle bedrifter som trenger hjelp vil jeg si, så det gjelder ikke bare dette bygget – det er over hele fjøla, sier André.
Vi er en litt annerledes-kommune.
Godt humør da næringslokalene skulle ferdigstilles. Christoffer Larsen driver eget foretak i bygda. Tom Antonsens bidrag var angivelig motivasjon.
Solidarisk gründer
– Det handler ikke først og fremst om å tjene penger for min del, sier André Kristoffersen, sjøl om han poengterer at det er både riktig og viktig å sørge for økonomisk verdiskaping.
Den største motivasjonen handler om noe annet. – Viktigst er å være med på å skape noe i og for bygda. Bidra til arbeidsplasser, tilflytting og trivsel. Vi bygger opp en lokalmatdestinasjon som vil gi positive ringvirkninger for bygda og regionen, sier han.
Pilpotet fra Furumo gård er det nyeste tilskuddet i næringsbygget.
Lennart Nystad Larsen er en viktig brikke i tannhjulet på huset.
Samlokalisering
Det ble skrevet intensjonsavtaler med flere leietakere før næringsbygget gikk fra idé til realitet. Clusteret av lokalmatprodusenter og -entusiaster er allerede en suksess.
Det surrer og syder i bygget. Aktørene støtter og hjelper hverandre med stort og smått både når det gjelder produksjon og salg, og alt annet som hører til.
– Bare det å ha et arbeidsfellesskap er utrolig flott. Jeg talte femten til lunsj her en vanlig onsdag!
En viktig arbeidsplass for Beiarn.
Store ambisjoner
Til tross for pandemien som hadde stor betydning for særlig messesalget, ser det lyst og lovende ut for gjengen på Tollå. – Vi har allerede for små lokaler, sier André, og forteller at samtlige har ambisjoner om vekst.
Han tror tallene skal være riktige;
- Beiarlefs´ fikk tilslag på vekstmillionen fra Innovasjon Norge, og skal gå fra to til fem millioner omsetting samt ei dobling av arbeidsstokken på tre år
- Arctic Mustard er jamn og fin i produksjon, og har også mål om vekst og økt produksjon
- Potetproduksjonen har nettopp begynt, men sysselsetter allerede for minst ei stilling og kommer til å doble produksjonen til neste år
- Beiarmat har søkt om vekstmillionen, går fra dugnadsarbeid i første driftsår til sysselsetting av Jørgen på heltid, og har mål om å omsette for fire millioner på tre år i vekstfase
– Hvert eneste år de neste tre årene skal vi doble produksjonen på ostesida alene, og sånn som det ser ut nå er det bare arbeidstakere vi skorter på her i bygget, sier André Kristoffersen entusiastisk.
Målet om å bidra til arbeidsplasser er dermed allerede oppnådd. Miljøet som er skapt på kort tid får oppmerksomhet og høster anerkjennelse utenfor bygda, nå nylig med Arne Brimi på besøk.
Spisskammerset lokalmatutsalg er nordvendt slik det var fra gammelt av.
Koselig førjulsstemning møter de som vil sikre seg godsaker til jul.
Spennende produkter fra flere aktører i regionen.
Etterspurt vare
Lokalmat er etterspurt som aldri før. Nærhet til råvarene, høyt næringsinnhold, god smak, og følelsen av å virkelig få oppleve stedet man besøker er noen av årsakene.
I landbruksbygda Beiarn beiter dyrene rett ved produksjonslokalene, og bøndene står sjøl og videreforedler.
Det er derfor de kaller det «Ækte».
Kortreiste produkter laga av omsorgsfulle hender.
Salatosten med chili og anis vant akkurat sølv i NM for gardsost, og høster mye ros.
Vil du sikre deg lokalmat før jul anbefaler vi turen til Beiarn. Lokalmatutsalget har åpent lørdager fra 12-16, og på Laftehytta og butikken kan du også finne litt av utvalget.
Vinn lokalmatkurv
De herlige lokalmatprodusentene ønsker å feire med dere som følger adventskalenderen, og gir bort en kurv med godsaker.
Skriv Lokalmat fra Beiarn i kommentarfeltet til Facebook, eller send en epost til ebj@beiarn.kommune.no for å delta. Vi trekker en heldig vinner før jul.
