Luke 7 med beiarpuls er grotting

Postkassen til Rønnåhøla ble nylig tatt ned og viste besøksrekord. Stadig flere finner beiarpuls i jordas indre.

Ei av di som virkelig koser seg når hun blir omslutta av mørke bergvegger er Vilde Aspmo Laukslett. Kanskje ikke så rart, for hun er vokst opp med å utforske grotter.

– Han pappa har bestandig vært interessert i grotting, og var med på å starte opp Beiarn Grotteklubb. Interessen har smitta over på oss ungene opp gjennom årene, forteller Vilde.

Mestringsfølelse

– Jeg får en mestringsfølelse av grotting som jeg ikke får noe annet sted, og tør å utfordre meg selv der inne på en helt spesiell måte, sier den unge grotteren.

Hun syns også det er en herlig måte å være i fysisk aktivitet på. – Man får sett så mye nytt og spennende at en glemmer at en er sliten.

Fellesskap

Det sosiale er også viktig. – Vi har etter hvert blitt en god gjeng som drar på turer i lag, en gjeng det er fint å være sammen med, sier hun.

Grotteklubben startet ifølge Vilde Aspmo Laukslett opp som en ungdomsklubb, men når ungdommene ble eldre med familie og unger, ble også klubben utvida slik at det nå er deltakere i alle aldre som er med.

– Vi arrangerer aktiviteter og turer tilpassa utfra hvem som er med, og vi har egne samlinger for familier og egne samlinger for de som er ungdom.

Unik naturopplevelse

– Grotting gir en helt fantastisk naturopplevelse som man ikke finner over jorda. I Beiarn er vi så heldige at mange av grottene er lett tilgjengelige. Det gjør det enklere å oppleve grotting uten at en trenger å ha spesielt mye erfaring fra før, forteller Vilde Aspmo Laukslett.

– Favorittgrotta mi er navnløs, men den er en del av Rønnåsystemet i Gråtådalen. Steinformasjonene er så fine, med ulike steinsorter og dryppsteiner.

– Så er det elv og fosser man må klatre i der.

Beiarn + Bahamas = sant

Hva har Beiarn med Bahamas å gjøre? Det skal geolog Terje Solbakk gi oss et innblikk i. Han er forsker ved NGU (Norges geologiske undersøkelse), og har nylig tatt doktorgrad ved NTNU.

– Du kjenner kanskje til at det er mange grotter i Beiarn, men hvorfor finner vi de egentlig her? Jo, dette er karstgrotter, grotter som er dannet ved kjemisk oppløsning. Regnvann er naturlig surt og kan geologisk sett fort løse opp kalksteinsbergarter.

– Bergarten marmor har vi mye av i kommunen, og marmor er omdannet kalkstein, sier Terje Solbakk.

Labyrinter

– Vi har flere grotter i Beiarn som er mer enn en kilometer lange. Rønnåhøla ved Løvstadbrua er inngangen til ei slik komplisert grotte. Det skjuler seg minst 2,4 km med labyrintganger, stup og fossefall inni fjellet der.

Både Gråtådalen, Láhko nasjonalpark og Beiardalen har mange grotter, forteller Terje.

– De er spennende turmål, men sårbare og må beskyttes mot uvettig ferdsel.

Millioner av år

Tilbake til marmoren. – Vi har mye marmor her som ble avsatt av kalkdannende organismer som levde i et nå tapt hav, det som geologene kaller lapetushavet, i prekambrisk tid.

Og det er nå vi kommer til sammenligninga med sydligere breddegrader.

– Ja, for den tida var under forhold som ikke er så ulikt dagens Bahamas egentlig.

– I dag finner vi marmoren og de andre bergartene i Beiarn i skyvedekker som ble skjøvet inn over Norges grunnfjell under den kaledonske fjellkjedefoldingen for grovt 440 til 400 millioner år siden.

Tenk det?

Om du vil lære enda mer, kan du ta en titt på kartdatabasen Geologisk arv ved NGU der Terje Solbakk jobber.