Luke 9 med beiarpuls er dialekta

Kyrn`n konj bi a`sina, men da konj no førrsåvidtj kvinnjfolkan åg bi. Det påstår mennene vi har snakka med om språk.

Dagens luke utforsker beiardialekta, og du er herved advart; vi skal forsøke å gjengi flere av sitatene nettopp på dialekt så her er det mulig du må ringe en beiarværing av eldre garde for oversettelse.

Vi har møtt pensjonistene som treffes på onsdager. Populært kalt P-kallj-treffan.

Mannfolktreff

Det skrangler i kaffekopper mot fat. Kaffekanna sendes rundt bordet hvor mannfolkene har kommet til Kroa for å prate kjenning.

– Vi bruk å treffes på onsdaga klokko 12, da e løyli å sjå folk, forteller Frigg Ottar Os.

Tverrtførr

– E veit et arti uttrøkk. Vi kallja da enn tverrtførrkvest, da e enn sånn så e e, enn kverulant, sier Anfinn Aspmo og ler.

Rundt bordet stemmer de i. – Da va no vanli å bruk førr i tia, ja, at da va mytj «tverrved». Vest di va vanskelig, kranglåt og sånt, så nær sagt.

– Enn sånn god Gammel-Erik, enn tytjepelk.

Praten går om kranglefanter, om folk som er opprørske, og så innpå unger som er litt ustyrlige.

– Ja, di bi så di bi æ`lt, men da e jæfft at di får vær så di e, og jækelskap da lær di no itj bærre heim, da lær di jo overalljt.

Fare vidt i tankene

Mannfolkene syns ikke det er enkelt å komme på ord og uttrykk som er utprega for bygda vår. – Nån ord tjæm jo automatisk ett`kvart så manj prata.

– E får jo påtale e åg nån gång, ja, at e bi bedd om å oversett.

– Vi`farn, da kanj du skriv, da va no åg ett uttrøkk vi brukt meir førr i tia.

Beiardialekta utenfor bygda

Vi lurer på hvordan beiardialekta blir møtt utenfor bygda. – Spørsmålet tjæm vel an på karr du e hen, men tel og me i Bodø i dag førr eksempel så slit di kanskje vest du snakka kav og brei beiardialekt.

– Jau, di bi sekkert å stuss over et par ord, men da e jo då da e rekti triveli å bruk hæn.

Anfinn forteller at han har ei datter som liker å bruke dialekta si. – Ho Randi, ja, vest der e nån så itj vell førrstå, då trur e ho syn da e ekstra løyli å bruk dialekta si.

Tilbake i tid

Frigg Ottar Os forteller at det var stor forskjell på sekstitallet. – Vest du går att i ti så va da jo ingen så tor å bruk dialekta si utførr bøgda. Denj førandringa kom på søttitalet, rundt denj nordnorske kulturbevisstgjæringa.

– Innoførr læraryrke på søttitalet bei du jo opplært tel å snakk normalisert bokmål eller nynorsk.

«Baker i ti».

– Ho Sigfrid va jo på sætra i si ti, og der lura di på ka da va slags baker ho heile tia for å prata om, sier Annfinn Aspmo.

«E ha no tenkt me baker, men da ha no itj bee nå a.»

De og dem

Mannfolkene snakker om dialektskiller innad i bygda, og hvordan en kunne høre på folk før i tida hvor de bodde. – Da e itj så mytj igjen utor da, men enjdå kan du høyr førr eksempel førskjell på «de`eran» og «demmeran».

Skillet mellom bruken av de eller dem gikk angivelig på Larsos ved fjøset til «hån Møller».

Bjerk eller bjørk? Gress eller gras?

– Så høyr man jo ranværingpreget oppi daln, dar bruka de «dem». E veit jo når e bynjt på Tronesskola på åttitalet då høur e klårt førskjell, forteller Frigg Ottar.

Syngende dialekt

Pensjonistene grubler videre over forskjellene i bygda. – Gråtådalsdialekta va jo særprega sjøl i Beiarn, men ho e no væl i ferd me å døy ut. Di sist va no væl Uglefjell-karan, og ho Solveig, nei ho va itj søstra derres, nei, stemmer det, men ho ha ei dialekt så va hunjer prosænt.

– Gråtådalsdialekta va no den mest melodiøse kanj du sei, di så ha mest sang i dialekta si, da må e no sei.

Språket endrer seg. Dialekter blir utvaska av utflytting og tilflytting. – Her e jo mang så ha fløtta tel og så påverka oss, når vi ha fonj oss kjerring så itj e herifrå så vaskes vel dialekta åg ut, sier de og ler.

– Da va på hi sio a elva, da e jo åg ett uttrøkk, e veit itj om der e mang ungdom så bruk da no.

En historie om utdanning

Frigg Ottar forteller om den frivillige framhaldsskolen, og årstallet 1947 blir nevnt. Eller syvvåførrti, som vi sier i Beiarn.

– Han Gunvald ja, så kjøur denj der lastebiln, da va i denj tida då di mått kok opp vattn, ja. Korr di bar se åt på skoln da ha e mang gång tenkt på.

– E hus` ei histori, da va tili om mårran og girolja va no tjukk så sirrup. Sjoførn bynjt å lerrk på girstanga og så løssna da nåkk, og plutselig så ha han ho i hannja. Då bei minjstemannj i flokken utkommandert nerri dørken me et langt skrujern, og så fækk han bærre beskje om ka slags gir hån sko ha han i.

Et fagblikk på beiardialekta

Vi har fått hjelp av den pensjonerte læreren Kjell Hansen til å si litt om dialekta i Beiarn. Han sier at han er riktignok bodøværing i bunn, men hans faglige kunnskap med hovedfag i norsk skal være til å lites på.

– Beiardialekten er del av Saltenmålet, og har mange likhetstrekk med dialekten vi finner i Sørfold, Misvær eller andre deler av regionen unntatt bykommunene Fauske og Bodø.

Målmerker hjelper oss å skille den ene dialekten fra den andre, og fire slike målmerker er typisk i Beiarn.

– Apokope kjenner de fleste fra eksemplet «far tel Fausk og kjøp kak førr ei kron». Det handler om bortfall av endinger, og typisk for dette målmerket er at i talespråket tar det like lang tid å uttale «kak» som «kake», forteller Kjell Hansen.

– Et annet typisk målmerke her i bygda og i Salten er det som kalles palatalisering. Palatalisering er at en konsonant uttales med j-farge, eksempelvis sier vi kvellj i stedet for kveld, og sannj i stedet for sand.

Tjukk-l og tonefall

Det tredje typiske målmerket er det som kalles tjukk-l. – Tjukk-l høres annerledes ut på grunn av tungas plassering oppe i ganen når vi uttaler bokstaven, mens l-en blir tynn ved å plassere tunga lenger frem i munnen, mot tennene.

Hvordan uttaler du for eksempel hovedstaden vår?

– Den mest hørbare forskjellen mellom dialekter for eksempel fra andre deler av landet og Nord-Norge er tonefallet. I Oslo kalles tonefallet for «lavtone», mens vi har en høgtonedialekt, forklarer Kjell Hansen.

Ved hjelp av disse og andre målmerker er det mulig for eksperter å kunne bestemme hvor en dialekt kommer fra.

Beiarn i dag

Ifølge faglæreren er det også en tendens at vi kan merke forskjeller i talemåte i bygda. – Eldre mennesker snakker ofte «breiere» enn ungdom. Det handler som regel om andre ordvalg, og er noe man opplever mange steder.

– I dag er mobiliteten i Beiarns befolkning mye større enn for eksempel før veien ut av bygda kom. Etter endt grunnskole drar bygdas ungdom til Bodø og andre tettsteder og får en annen språkpåvirkning enn tidligere generasjoner, forklarer Kjell Hansen.

Hvor mange klarer du?

A`sina ?
A`krina ?
A`bala ?
A`komm`åga ?
Attlét på ?

Vi håper du har satt pris på dagens luke med beiarpuls. For mange er det viktig å ivareta dialekten de har med seg fra Beiarn, og det beste stedet for «språkreise» er til den eldre garde i bygda vår. Velkommen!