Luke 11 med beiarpuls er næring
Bjørnar Brændmo er landets eneste kommunale næringsminister, og syns det som skjer i Beiarn nå er utrolig spennende.
Han begynte å jobbe her i 2013, og har vært vitne til ei stor endring i beiarsamfunnet.
– Beiarn i et nøtteskall var litt traust. Han bestefar hadde gjort det slik før, far`min gjorde det samme før han. Det har fungert, og dermed gjør jeg det samme. Det var litt sånn, det tør jeg å påstå, sier Bjørnar Brændmo.
Selvutnevnt næringsminister Bjørnar Brændmo stortrives i en variert og givende jobb.
Tøff og satsingsvillig
– Nå har vi erkjent at verden endrer seg hele tida, og at vi må tilpasse oss. Det har vært inspirerende å være en del av. Jeg kaller det en stor snuoperasjon, og politikkens styringssignal har vært tydelige de siste årene.
Han mener ingen kommune i Salten er så fremoverlent og tydelig på retninga vi skal styre etter som Beiarn.
Samfunnsplanen er et viktig styringsverktøy, og Bjørnar syns denne er et meget godt dokument.
Bjørnar er imponert over ungdommen i bygda.
Lite, men stabilt næringsliv
– Vi er ei tradisjonell jordbruksbygd som er bevisst på å være det også i framtida. Det er hjørnesteinsnæringa vår. Så har vi noen aktører som har stor betydning som Moldjord bygg og anlegg, Solbakk Tre, Arne Frantzen, Evjen Granitt og Frank Steensen Transport.
– Generelt har vi et lite næringsliv med liten spennvidde, og det er utfordringa for Beiarn.
For næringssjef Bjørnar Brændmo er infrastruktur viktig. Her med delegasjon fra Telenor.
Reiselivsnæringa
Han mener vi er en kommune full av muligheter, særlig når det kommer til opplevelsesbasert reiseliv. – Politisk er det vedtatt å satse på lokalmat og reiseliv, og der har jeg sånn trua, sier Bjørnar entusiastisk.
– Vi har fått et cluster av lokalmatprodusenter som allerede har blitt en gedigen suksess. Det de gjør har stor betydning.
Han mener det bør handle om å få ting opp på et nivå så en kan tjene penger og leve av det.
Næringsforumet møttes på 1839 Lokalmat.
Omvisning i produksjonsområdet for lokalmat.
60.000 kunder+
Han er overbevist om at vi kommer til å lykkes. – Vår største fordel er nærheten til Bodøregionen med sitt kundegrunnlag og ressurser. Der er en internasjonal flyplass og sånn sett har vi hele verden som markedsplass for de opplevelser vi kan tilby.
– Satsing på reiseliv vil gi aktivitet og trivsel året rundt også for de som bor i bygda.
Han nevner Beiarelva, fjellene, nasjonalparker, fjorden, grottene. – Her er et eldorado av muligheter, vi trenger bare aktører og ressurser som gjør at det kan utvikles til noe attraktivt.
Han mener det ikke er mye som skal til.
– Guiding for eksempel, det er noe vi må satse på videre.
Statsforvalter Tom Cato Karlsen og Bjørnar Brændmo. Samarbeid og dialog med regionen rundt er viktig.
Stort potensiale
Han peker på betydningen de besøkende har for butikkene, bensinstasjonen og de som allerede driver næring. – Tidligere var julehandelen hovedmåneden for gamle Beiarn og Misvær samvirkelag.
Etter at elva åpna var det plutselig sommermånedene som hadde mest omsetning.
Bjørnar husker ikke når undersøkelsen var gjort, men for noen år siden var det beregna at sommeraktiviteten i Beiarn utgjorde en plass mellom sju og ti millioner, inklusiv fiskekortsalg.
– Det er klart det har stor betydning for et lite samfunn som vårt, men det sier også litt om hva det kan ha å si om vi satser på å gjøre Beiarn til en helårig destinasjon.
Beiarelva har stort potensial. Foto: Marius Kristensen.
Bjørnar mener vi også bør satse på skulder- og vintersesong. Foto: Thore Steen.
Ikke være gratisbygda
Bjørnar jobber for å styrke næringenes muligheter i bygda. – Vi har fleipa med Beiarn som gratisbygda, og med det mener jeg at her er mange med aner herfra som får med seg hengerlass med ved, potet eller annet.
Om man spør en beiarværing om hjelp så får man ja til svar.
At vi er hjelpsomme syns næringssjefen er en fin grunnstein i samfunnet, men samtidig skal vi ikke være redde for å ta betalt. – Om du tar en dagstur til Bodø koster det hundrevis av kroner bare for å parkere bilen. Vi skal selvsagt ikke dit, men det er ei holdningsendring jeg tror vi bør snakke om.
– Vi aksepterer å betale for tjenester utenfor kommunegrensene, og må tørre å sette en verdi på det vi skaper og tilbyr også her inne.
Bedrifter med hjerte for Beiarn
Bjørnar sier at alle som driver næring i bygda er opptatt av samfunnet rundt. – Det er det som gjør at jeg ser så positivt på framtida, her er mange som brenner for det de gjør.
– De gjør det ikke bare for seg selv, men også for bygdas beste.
Samhold, å stå i lag og være villig til å fronte kommunen på en positiv måte mener han er umåtelig viktig.
– Det skal være lov å tjene penger også i et lite samfunn, og unne hverandre å lykkes. Å være bærekraftig betyr også å være økonomisk bærekraftig. Man må ha en trygg økonomi i bunn.
– Et sunt næringsliv utvikler seg og skaper positive ringvirkninger for resten av samfunnet rundt seg.
Han mener det er nettopp derfor vi må bli flinkere til å sette en verdi på det vi tilbyr de som kommer hit. – Det skaper større verdiskaping innad slik at de som tjener penger kan utvikle nye tilbud som igjen genererer noe positivt for oss som bor her, og de som kommer på besøk.
Øyvind Sande er en drivkraft som skaper mye aktivitet i bygda si.
Utvikling av næringsliv er viktig for de som bor her.
T.H. Maskin er fersk, men sysselsetter allerede flere.
Ny trend av gründere
Bjørnar syns også det som har skjedd de siste årene med flere nye bedrifter som popper opp er artig.
– Sånn var det ikke før, men nå ser vi at her dukker opp nye bedrifter som hundehotell og kennel, fotpleie og massasje, flere unge satser på entreprenørsida, og det tror jeg inspirerer andre til å tenke at de også kan prøve.
Ung gründer med ambisjoner om utvikling.
Hva trenger bygda?
Vi spør den selvutnevnte næringsministeren hva vi trenger her i Beiarn. – Helt umiddelbart tenker jeg at vi trenger ei småbåthavn i Tvervika for Beiarfjorden er et eldorado med enormt potensiale, så trenger vi serviceelementene, la meg tenke litt, Peder Brenne har nettopp åpna elektrikerkontor i Sjøfossen-bygget, og håper å ha fast ansatt elektriker i bygda innen kort tid.
Så trenger vi frisør, det får jeg flest forespørsler om.
Han mener uten tvil at vi må utvikle flere tilbud på turistsida. – Og da mener jeg utover overnatting, for eksempel guiding, opplevelser og mat. Vi må dessuten ha flere rasteplasser så det er trivelig å stoppe for de som kommer med bil, vi trenger mer up to date campingplass, ikke til forkleinelse for de vi har, men vi bør løfte tilbudet mot bobilturister, og langtidsturister generelt.
– Ja, det er det jeg kommer på sånn ut av det blå.
– Og så kan du nevne at når klima- og miljøministeren skal avgjøre søknaden om skiløype fra tunellen til Tollådalen så håper jeg han ser mulighetene for hva det kan ha å si for beiarsamfunnet, og at vi får et ja.
– Det vil ha veldig mye å si for oss som bor her i regionen, å få ei så flott utfartsløype, ikke minst for trivsel og folkehelse.
Bjørnar håper på løype til Tollådalen.
Lyst til å skape
Beiarpuls er utvikling. Satsingsvilje. Entusiasme og energi som ruller videre med stor kraft. Vi heier på alle som vil og tør og kan, og oppfordrer deg som sitter på gjerdet til å ta kontakt med Bjørnar.
– Først tar vi en kopp kaffe i lag, og så er vi behjelpelige og støtter så godt vi kan, sier Bjørnar Brændmo inviterende.